Baksjå og framsjå: august (del 1)

August var den måneden da:

• jeg beiset terassen og dermed ble frivillig innestengt et døgn (mer tid til lesing - og diktskriving)
• jeg reiste til Hemsedal i demonstrasjon mot voldtektssaken der
• jeg lastet ned Pokémon Go for å se hvordan det populære pokestoppet ved jobb så ut (har ikke brukt den siden)
• konturene til en vanlig travel barnebibliotekar-høst begynte å tegnes
• Hallingdalselva gikk stri, og jeg måtte nok sette utebadingen på vent til - neste år? 

Men jeg leste! Flere bøker som gjorde et visst inntrykk. Og blogget også litt. Om den nyeste og (ifølge forfatteren) siste Harry Potter-boka, og om den italienske romansuksessen som jeg endelig fikk lest starten på.
I alt ble det 23 bøker, det vil si 149 siden nyttår.

Lest

Romaner


I tillegg til de to første bøkene i Ferrante-serien leste jeg to spennende thrillere: Huset mellom natt og dag av Ørjan Nordhus Karlsson og Inferno av Dan Brown.

Vendetta forlag, 2015

Den førstnevnte er en spennende norsk sci-fi med handling fra ulike steder i Europa. Premisset er at vår hovedperson Marko Eldfell, tidligere genmodifisert for å bli supersoldat, har blitt disillusjonert og er på flukt fra myndighetene. Vi får tilbakeblikk til viktige hendelser i Markos fortid, og vi følger ham på et nytt oppdrag i Nye Berlin, gitt av en mystisk mann som kan reise i rom - og tid? Høyteknologisk og rått, her er både mennesker og alt vi tar for gitt i vår verden modifisert og ikke som det ser ut til. 

Inferno er altså den nyeste Robert Langdon-thrilleren (den første var Da Vinci-koden), og snart klar for lerretet. Intens og briljant på sitt beste, men som de andre bøkene krever den en enten tålmodig eller veldig kunstinteressert leser i visse passasjer. Når vi møter hovedpersonen vår, mangler han helt minner fra de siste to døgnene, og dette skaper en ekstra komplikasjon: han er på etterskudd i jakten på ett eller annet som er veldig dramatisk - for menneskeheten, faktisk. Jeg kan røpe så mye som at overbefolkning i verden er sentralt for skurkens valg. Jeg satt igjen med en følelse av å ha lest noe helt nytt om et tema verden faktisk bør ta stilling til. ("Fun" fact: 8. august ble dette årets "Earth Overshoot Day", der vi hadde brukt opp alle ressursene jorda klarer å fornye i løpet av ett år. Kilde: Greenpeace.)

Fakta

Rom for barn av Åse Kristine Tveit er en ny avhandling fra HiOA som tar for seg utviklingen av barnebibliotekene i Norge og undersøker hvordan den samme institusjonen virker i dag. Hvorfor har vi barne- og ungdomsavdelinger i folkebibliotek? Hvordan kan de fremdeles være aktuelle i dagens samfunn, når barn og unge har så lite ekte fritid? (Der har vi kanskje svaret? Fristedet, der ingen krever noe av deg...) Avhandlingen ligger ute i fulltekst på Oda.

Cappelen Damm, 2016

Blant republikanere av Frank Rossavik var virkelig både høyaktuell og interessant lesning. Rossavik tok altså turen til USA for å snakke med republikanske politikere og velgere, og forteller historien om "GOP" (the Grand Old Party) - mer tematisk enn kronologisk, og lettlest. Han får fram nyansene i den amerikanske politikken, og akkurat som han selv fikk jeg som leser noen overraskelser. (Visste du at det var demokratene som ønsket å beholde slaveriet i sørstatene, og Ku Klux Klan oppstod blant demokrater?)

Republikanere ønsker enkelt sagt en svak stat og en sterk individuell valgfrihet med tilhørende ansvar (the American Dream), men fokuserer også på moral og tradisjonelle (dvs patriarkalske) familieverdier. I tillegg kommer troen på et fritt økonomisk marked. Men ulike republikanere vektlegger ulike temaer, og det gjør altså at det skapes flere fraksjoner - og ulike kandidater. Hoveddelen av partiet har også endret fokus. - Nå har vi altså en republikansk kandidat som få republikanere egentlig ønsker; det blir spennende å se hvordan dette går.

Etter at boka var lest ferdig kom jeg i snakk med ei amerikansk venninne på Facebook om medienes slagside mot demokratene (litt likt venstresiden i Norge?). Verdifullt å kunne diskutere aktuelle saker med de som står midt oppi det.

Fremtiden: hva vil skje etter år 2000? av Eirik Newth. Denne er, i motsetning til Rossaviks bok, noen år gammel nå. 17 år etter kan en lese boka og spørre seg: ja, hva har egentlig skjedd så langt? Hvilke spådommer fikk Newth rett i, hva har ennå ikke skjedd - og kommer sannsynligvis ikke til å skje? (Forfatteren har en blogg hvor han også har gitt noen svar på dette.) De fleste spådommene - "fremtiden slik forskere, tenkere og forfattere forestiller seg at den kan bli" - ligger lengre fram i tid.
Vi har allerede utfordringer når det gjelder befolkningsøkning, med tilhørende energi- og matkrise, men den kan bli mye verre, og scenariene han tegner opp for den fjerne framtiden er både fascinerende og en smule skumle. Vår nåtid påvirker fremtidens barn...

Den tekniske utviklingen med bruk av maskiner i hverdagen er selvfølgelig omtalt (her kaller Newth dagens mobiltelefon for "satfon"), pluss medisinske nyvinninger som nanoteknologi. En Newth-bok uten noe om utforskningen av universet og reisen til andre planeter ville heller ikke vært komplett.

Dette ligner på min første mobil
fra slutten av 90-tallet.