søndag 31. august 2014

Smakebit på søndag: Flukten

Dagens smakebit kommer fra Flukten av Torborg Igland og Amund Hestsveen, første bok i dystopiserien Beta, som vel er det nærmeste en kommer Norges svar på Dødslekene? (Jeg er til vanlig ikke noen tilhenger av å gjøre slike sammenligninger, men denne passet.) Boka er full av action, og har også intense følelsesmessige partier, så det er nok av sitater å velge i uten å røpe for mye om det som skjer.

Jeg ble virkelig revet med og er sprengklar for å finne ut hva som skjer videre med heltene våre. Men neste bok kommer vel ikke før til neste år? Fram til da kan vi gjøre oss kjent med nettsiden for serien, for eksempel.

Gyldendal, 2014
Sitatet jeg valgte er hentet fra side 129:

Livni kikket opp mot vakten som gikk fram og tilbake øverst på plassen ved statuen, han holdt øye med dem i sidesynet. Hadde han hørt hva Kodak hadde sagt, tro? Oi, nå kom han rett mot dem. Livni kastet på hestehalen. 
- Det har dere helt rett i, sa hun med høy stemme. - Skal man forbedre seg i utholdenhet, er man nødt til å trene mer anaerobt. Intervaller. Harde intervaller. Livni støttet seg til rekkverket og dro i ankelen, strakk ut låret. 
- Du sparer ikke på effektene, sa Kodak. 
Livni skar en grimase, fortsatte å strekke ut. Jor gjorde det samme. Kodak satte hendene i sida. 
- Tør du ikke å se sannheten i øynene, Livni? Folk blir sendt til nordområdene. Våre venner! Ikke du, kanskje, men de fleste andre.

Flere smakebiter finner du i dag hos Astrid Terese, og ellers til vanlig hos Flukten fra virkeligheten.


søndag 10. august 2014

Amerika! Amerika! del 2

Her kan du lese det første innlegget om USA-turen vår. 

Reisen vår gikk først med tog fra Snartemo stasjon i Hægebostad kommune, midt på natta, og tidlig om morgenen var vi i Oslo og kom oss etter hvert til Gardermoen. Trøtte og spente forlot vi landet klokka 11.10 om formiddagen lørdag 20. juli 2013.

Så nærmet vi oss USA. Jeg hadde med meg digitalkamera og tok små filmsnutter underveis. Heldigvis orket søster å svare på nysgjerrige spørsmål fra kameradama!

We started by train from Snartemo station in the middle of the night, arriving in Oslo early next morning. Tired and excited about our coming adventure we left our country from Gardermoen airport at 11.10 a.m Saturday July 20th 2013.The trip began.
After some hours we saw land, the US. I had brought a digital camera making small video clips during our journey. Fortunately my sister was (kind of) ok with answering curious questions from the filming lady.




I sjutida om kvelden lokal tid kom vi til Newark flyplass i New Jersey. Det var interessant for oss å lære at det faktisk var en by som hette Newark, for fram til da hadde vi vært overbevist om at det var New York vi skulle lande i. Pytt, pytt. Uansett var det godt å sette føttene på amerikansk jord etter åtte timer i fly.

Vi fikk dessverre litt problemer med neste avgang på grunn av dårlig vær (visstnok et vanlig problem i området), så kvelden ble sen før vi kom oss til Minneapolis. Men der stod Glenn og Carole og ventet på oss! Denne første natta overnattet vi i en by ved Minneapolis. Deilig å få sove i ei seng.

Neste dag ble det tidlig avgang i bilen - i en skikkelig kraftig regnbyge - sammen med vennene våre, med kurs mot Wisconsin og Ashland. Først var det tid for vår første amerikanske frokost, på den sjarmerende Lighthouse Restaurant.

Around 7 p.m (local time) we arrived Newark airport in New Jersey. We were a bit perplexed to find out that the city Newark was not the same as New York and not even in the same state! Well, well. Anyway it was good to feel American ground under our feet after the eight hour trip. 

Unfortunately there was some (not uncommon) trouble with our next flight due to bad weather, so it was late evening before we got to Minneapolis. But Glenn and Carole were there, waiting for us! The first night was spent in a city near Minneapolis. Lovely to get some sleep in a bed. 

Next morning we went off early, first driving through heavy summer rain but happily dry in the car, heading for Wisconsin and Ashland. First we stopped for our first American breakfast, at the charming Lighthouse Restaurant.  

Foto: Glenn Samuelson

På forhånd hadde vi varslet om at vi ønsket å oppleve ting som var genuint amerikanske. Og hva passer vel bedre da enn å besøke en Pow Wow - et indiansk (Native American) stevne? Her var det boder med håndlagd brukskunst og god mat og drikke (lemonade var godt i varmen, som vi fikk merke mye av de første dagene). Vi satte oss på en benk og så og hørte på tradisjonell dans og sang, imponerte over at de tar vare på kulturen sin på en så flott måte. Flere generasjoner sammen.

Before our trip we had told our friends that we wanted to experience things genuinely American. And a real Pow Wow - a Native American gathering - was perfect. There were stands with hand-made crafts and good things to eat and drink (lemonade perfect in the heat that followed us the first days). We sat down watching and listening to traditional dance and song, impressed how they take care of their culture in such a fine way, all generations together.




Før vi kom "hjem" til Ashland stoppet vi også i Mason, landsbyen hvor onkel Ole hadde bodd i de første årene sine i Statene. Her så vi bygdemuseet, pratet med noen besøkende der og fikk ellers se Oles siste hvilested på kirkegården.

Ashland er en liten by helt ute ved sørkysten av Lake Superior, og sentrum ligger helt nede ved havnen. Men vi skulle bo i et hus noen kilometer, en fin spasertur, unna. Her bor Glenn og Carole sammen med sin herlige hund Braxton, vår nye kjæledegge.

Vi fikk hvert vårt soverom. Allerede den første natten fikk jeg merke at ting var annerledes enn hjemme. Vinduene var helt umulige å åpne (trodde jeg), så det ble varmt i rommet. Og neste morgen kunne jeg ikke for mitt bare liv få dusjen til å virke, så det ble kattevask i springen. 
Dumme nordmenn... (Heldigvis tør man å spørre seg for.)

Velkommen til USA:)

On our way "home" to Ashland we also made a stop in Mason, the village of Uncle Ole's first years in the States. We got to see the Mason Depot Museum, chatting with some visitors there and then visited Ole's last resting place in the graveyard. 

Ashland is situated right at the Lake Superior southern coast, and the town centre lies down by the port. But we were staying in a house some miles, a nice walk, outside the centre. Here Glenn and Carole live together with their lovely dog Braxton, our new favorite pet. 

We got one bedroom each. Even the first night I learnt that things were different from what I was used to back home. The windows were seemingly impossible to open, so the room turned really hot. And the next morning I couldn't get the shower working, so the body wash was finished in a hurry. Silly Norwegians... (Fortunately it's ok to ask for demonstration.) 

Welcome to the US:) 



 




lørdag 9. august 2014

Baksjå og framsjå: juli

Human-Etisk Forbunds tenkebenk i Skien.
Sommermåneden juli var først og fremst ferietid, men også tenketid, og da er det godt å ha en benk å sitte på. (Det hjelper også med en benk under tak når det striregner!) Så er det tid for å krote ned hva som skjedde på blogge- og lesefronten. Her kan du se oppsummeringa for juni.

Jeg blogget om
Jeg leste ut 18 bøker, men blogget ikke om noen av dem. Her skal de få noen ord!

  • Harry av Are Kalvø: litt flaut å sitte og le av harryene i denne boka på leirstedet hvor familien overnattet i Telemark. Måtte likevel. Hvem som helst kan jo bli harry i noens øyne. Kanskje jeg burde lese Sitt ned og hold kjeft av Knut Nærum en gang til, gjerne delen "du tror du er noe fordi du er kulturell".
  • Insektsommer av Knut Faldbakken: kjøpt på bruktbutikk i Gvarv sammen med Harry. Tenkte at denne var en klassiker, og det var også den følelsen jeg fikk da jeg leste den - en typisk "coming of age"-fortelling (hva var det norske uttrykket igjen?) om en ung gutt som tar et bevisst steg fra gutt/barn til mann/voksen denne sommeren, med gjennomført insektsymbolikk og et persongalleri iallfall jeg ble grepet av. Jeg vet at jeg selv hadde en slik sommer omtrent på den alderen (skrevet om i dagboka mi), og slikt har alltid fascinert meg. I ettertid vet jeg jo at det skulle ta lengre tid før jeg ble voksen!
  • Et slag i ansiktet av Christos Tsiolkias, også nevnt i forrige oppsummeringsinnlegg, ikke mer å si om den.
  • I mørket skinner stjerner av Lars Rustbøle, funnet i bokhylla hos mamma og pappa. I det siste har jeg bladd litt i bøker jeg vet jeg leste som barn og ungdom for å se om jeg husker dem og får et annet bilde av dem nå. (Jeg leste også de to heftene Kristen tro i barnelitteraturen og Kristen tro i romanen for å få en oversikt.) Rustbøle var en veldig populær forfatter blant kristne romanlesere, men ble av litteraturkritikere kritisert for å skrive sjangerromaner, med en unyansert inndeling av persongalleriet og et fast plott. Jeg skjønner den kritikken, men forstår også fascinasjonen fra den første gangen jeg leste bøkene hans, fordi de bød på spenning innenfor den verdenen jeg kjente igjen og verdiene jeg trodde på. Og miljøskildringene syns jeg faktisk er ganske godt skrevet.

    (Spoiler!) I denne boka handler det om ei ung, nykristen jente som blir gift med en ikke-kristen rabagast og uforvarende innblandet i hans kriminelle planer; han blir lei av henne og forsvinner til Oslo (!) med en ny dame, men vår hovedperson vil ikke skille seg fordi hun tror at ekteskapet varer evig. Heller ikke en hyggelig, kristen gårdsgutt som hun faller for kan få henne fra denne beslutningen, men det hele løser seg når ektemannen dør (etter også å ha blitt kristen og bedt henne om tilgivelse) og hun får gifte seg med gårdsgutten til slutt. The end.
  • Gjøkegget av Fredrik Wisløff. Samme motiv for lesing som den over (lest i ungdommen), men denne gangen funnet på nettet. Visste du at du kan lese en mengde norske bøker gratis tilgjengelig på NB Digital (men ikke nedlastbare)? NB, en viss fare for at du blir sittende mange timer og mimre.
    - Wisløffs første bok er helt klart mindre kioskroman-aktig enn Rustbøles, med karakterer som en virkelig blir kjent med psykologisk, som utvikler seg og som ikke er svart-hvite. Vel, det gjelder iallfall i starten. Etter hvert som jeg leste og også kikket i de to neste bøkene i serien, ble jeg skuffet over de lettvinte løsningene og det at de "snille" ble kristne, og det er også den første boka som har fått best omtaler litteraturkritisk. Jeg er forresten imponert over at jeg klarte å lese så detaljerte skildringer av kultur- og personforskjeller (og seksuelle forskjeller) i et ekteskap, uten å huske det etterpå.

Nasjonalbibliotekets digitale base

      
  • Zombie av Sveinung Mikkelsen, kjøpt på salg på biblioteket, og Skam av Mina Bai, lånt på samme sted. Begge handler om en person (henholdsvis en etnisk norsk mann og ei iransk-norsk kvinne) i ung voksenalder som prøver å finne ut av livet, venner og følelser i en moderne verden. Skam traff meg i hjerterota, jeg vet det er en klisjé å skrive det slik, men likevel. Den sier noe veldig viktig om betydningen av å høre til et sted og ha en identitet - først hos seg selv, og så hos andre. Her i en ekstrem situasjon hvor en kommer fra et undertrykkende samfunn til et "alt er lov"-samfunn som likevel har enklaver av tradisjonalisme, men det går an å identifisere seg med Sara. Også interessant å lære mer om flukt til Norge og hvordan det kan føles å være enslig jente i et flyktningemottak. 
  • Min kamp 5 av Karl Ove Knausgård. Her må jeg innrømme at jeg bare leste deler; Knausgård forteller om årene sine i Bergen, hvor han blant annet gikk på Skrivekunstakademiet, og jeg kjente både en spenning i det å lese om "ekte" forfattere i en biografisk bok (selv om beskrivelsene er det han selv husker og oppfattet), gjette på etternavn... og se byen beskrevet hvor jeg selv bodde i noen år. Ellers er vel alt som skjer i Karl Oves familie - med bror, mor og besteforeldre - det som fenger meg mest.

Juritzen forlag, 2014   




  • Når kjærlighet ikke er nok av Åshild Sviland, Arne Sætherø og Audun og Erlend Sviland Sætherø. En av biografiene jeg lånte på Lyngdal bibliotek; handler om hvordan en mann kommer ut av skapet som homofil etter flere år i et heterofilt forhold. Boka forteller detaljert om både hans og familiens, særlig konas, følelser rundt dette; dessverre syns jeg det blir en del gjentakelser og for detaljerte opplysninger om hverdagsliv med mer, spesielt i Åshilds deler.
  • Mitt grådige hjerte av Hege Duckert, den andre biografien som er en samlebiografi om fire kvinner - Karen Blixen, Billie Holliday, Simone de Beauvoir og Frida Kahlo. Fascinerende hvordan Duckert også fletter scener og tanker fra sitt eget liv inn i beretningene.  
  • Ulvehunden av Jack London (bearbeidet utgave), tatt med fra barnerommet. Sterk historie å lese om igjen! Merker at jeg reagerer - igjen - på svart-hvitt karakterskildring av menneskene ulvehunden møter. Her er det ingen overraskelser for en person som er kjent med fortellinger, men det er like fullt gripende.
  • Fem ungdomsbøker:
    Glemt
    av Jessica Brody, en science fiction-roman med hukommelsessvikt som tema (mer kan jeg nesten ikke røpe uten at det blir en utilgivelig spoiler!), spennende men med noen logiske brister;
    kollektivromanen Skriv i sanden av Marjun S. Kjelnæs, oversatt fra færøysk og veldig godt skrevet om hva som skjer i tiden rundt en fest, fra fleres synspunkt;
    Papirbyer
    av John Green, som egentlig har fortjent et eget innlegg, sånn er det med John Greens bøker, vi får se!;
    Paul og Lollik
    av Dikken Zwilgmeyer (nostalgisk igjen, selv om jeg aldri hadde lest akkurat denne boka), om den store kjærligheten som kan føre til visse forvirringer;
    og til slutt Soledad av Tor Arve Røssland, dystopisk roman med en sterk hovedperson midt i en verden hvor naturen slår tilbake, jeg likte den veldig godt.
  • To barnebøker: Solkongen av Lars Joachim Grimstad, andreboka om mannen som stilte som statsminister for Mer-partiet (mer av alt til alle!) og her får uventede utfordringer fra nabolandet vårt, både morsomt og spennende på linje med Nesbøs Doktor Proktor; og Tryllemannen av Bjørn Ingvaldsen, som på sin side var en veldig trist lesning om omsorgssvikt.
Omslaget sier vel det meste.
Aschehoug, 2014

Fra januar til juli leste jeg 132 bøker (se full liste her). Men som jeg har sagt før, jeg leser fort og får også tid til et liv utenfor bøkenes verden!

Hva kan komme med i videoen "Best i 2014"? Skam er en god kandidat blant romanene. Solkongen kommer høyt opp på lista med morsomme barnebøker. Og både Soledad, Papirbyer og Skriv i sanden kan bli med i konkurransen om beste ungdomsbok.

Hva skjer så i august? Jeg er nettopp ferdig med de fire første bøkene i Lene Kaaberbøls nyeste Villheks-serie; de fortjener et innlegg. Ellers er jeg fornøyd med at jeg har lest min første roman på mobil-Kindle, Hyperbole and a half! Den var både morsom, sorgtung og en tanke gal, angrer ikke på kjøpet. (Bloggen med samme navn kan du lese her.) Jeg har også lånt med meg tre papirbøker hjem som jeg gleder meg til å begynne på, nye voksenromaner; ellers har jeg ganske mange uleste bøker i hylla å ta av.
Og så kommer det flere Amerika-innlegg, forhåpentligvis i løpet av måneden!

God lesemåned, husk at det fremdeles er sommer!

Kvavikstranda i Lyngdal. Sommerens herligste badeplass!