torsdag 24. oktober 2013

Nettprat til begjær - og besvær?

I går leste jeg om igjen denne romanen, som handler om en epost på avveie som utvikler seg til et intenst online-kjærlighetsforhold. Eller? Hva kan en kalle det når følelsene oppstår først og fremst gjennom ord?
Det kan fremdeles være følelser involvert. Kanskje av og til mer enn om en har sett og møtt hverandre. For skriver du med en ukjent, kan du til en viss grad late som. Du kan (utover det som blir skrevet) fantasere. Du kan tenke deg at du har en venn som ingen andre vet om. Kanskje til og med den aller beste vennen i verden, som ingen i den virkelige hverdagen kan stå seg opp mot. Tror man iallfall.

Det kan være skjebnesvangert. Jeg så nettopp filmen Trust - utrolig sterk film - om temaet grooming. Se den og bli berørt!


Men det store flertallet som prater på nett har ikke baktanker av den typen. De bare griper anledningen den skriftlige formen gir til å være åpen. Ærlig. Utleverende. Og genuint nysgjerrig.

Så kan følelser oppstå. Slik det gjorde for Emmi og Leo.

Og slik det gjør for Elias og Susanne i den nye ungdomsromanen Det blir pinlig uansett, samarbeidsprosjektet mellom Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Den ble lagd i nettopp epostform med meldinger som gikk mellom de to forfatterne. De møtte ikke hverandre verken på forhånd eller underveis. Jeg lurer på hvordan det var? Kom det en ide fra den andre som ble sendt på epost under "falskt navn", og så kjente den andre igjen epostadressen som en forfatters adresse og ble med på leken? Jeg liker å tenke det.

Aschehoug, 2013


Uansett. Det er Elias og Susanne det handler om. Elias har fulgt med på Susanne en stund på bussturer, til den grad at han har fått med seg epostadressen sin fra en mappe hun bærer på, mens Susanne ikke vet noe om ham. Når han tar kontakt en måned etter at hun sluttet å ta bussen - og mistet mappen sin - blir hun rimelig nok litt skeptisk. Men etter hvert oppstår det tillit. Og mens han er åpen og lesbar helt fra starten, med tydelig positive følelser, åpner hun seg litt etter litt. Og blir litt annerledes for leseren mot slutten.

De to prater om kunst (Sortlands store tema i forfatterskapet!), stalkere, om hva det er å være en nerd og hva det er å stole på noen. Han er bygdegutt, hun byjente; han skriver på nynorsk og hun på bokmål.

Jeg for min del likte Susannes deler best. Kanskje fordi jeg som kvinne kan identifisere meg med henne? Og fordi hun virker mer komplisert, mer mystisk.

Er du deg selv når du skriver med folk på nettet? Tar du sjansen på å åpne deg? Er du privat eller personlig eller begge deler?

søndag 20. oktober 2013

Smakebit på en søndag: Mulighetene






Jeg satt på toget fra Gardermoen til Oslo S. En liten togtur, men lang nok til å fortsette på boka jeg holdt på med og som jeg var dypt inne i. For en gangs skyld en realistisk verden, til dels kjent, men med personer som hadde snudd opp ned på døgnet, til en så stor grad at jeg faktisk følte meg helt utkjørt av å lese det. De jobbet med å passe på mennesker som sykdommen hadde tatt, og fikk se dem bli brutt ned gradvis, men ubønnhørlig. Hva slags liv kan det være?


Jeg satt i et fullt besatt hjørne av togvogna. Midt imot meg satt det tre menn, rogalendinger i tjueårene, som pratet sammen. Ivrige, livlige. Etter hvert ble jeg mer opptatt av pratingen deres enn av boka jeg hadde i hendene. Jeg kikket ned. Leste. Bladde litt fram. Leste litt til. Så opp. Ned. Ga opp. Og fikk en sprø tanke.

Jeg fikk lyst til å gi boka til mannen i midten, oppslått på et avsnitt jeg hadde likt ekstra godt, og be ham lese det. Høyt.
Jeg så for meg hvordan de ville bli overrumplet, flire, men at han i midten ville gjøre som jeg ba om, og lese:

Han holder seg fast i den smale vinduskarmen og har dratt gardinene fra, lyset fra lyktene på gangveien skinner gjennom den tynne hårmanken. Han snur seg brått og ser på meg, slipper taket i vinduskarmen. Sier med klar stemme: - At jeg fikk seile på verdens største cruiseskip. Det hadde jeg ikke trodd. Denne solnedgangen kommer jeg aldri til å glemme. 
Før jeg rekker bort til ham, faller han hardt mot gulvet. Det kommer ikke en lyd etterpå. Jeg prøver ikke å ta i ham, løper bare for å hente noen. Nå må jeg gå fra ham. Nå kan jeg gå derfra.

Boka som denne mannen ikke leste høyt, og kanskje aldri vil lese (men det håper jeg, på en måte), var debutboka Mulighetene av Cathrine Knudsen. Pocketbok, kjøpt for 10 kroner (!) på Libris. Sitatet er fra side 63.

God lesesøndag!

Flere smakebiter finner du hos verten for utfordringa, Flukten fra virkeligheten.

Cappelen Damm, 2006

fredag 11. oktober 2013

Library Girl

Jeg er så stolt.
Lillesøstera mi (som er så stor at jeg stort sett aldri tenker på henne som lillesøster) er skolebibliotekar på en videregående skole, og nå har hun blitt stjerne i en egen skolebibliotek-video!

Sekvensen med "Silent Library" er inspirert av et amerikansk tv-show som du kan se et klipp fra her:) Jeg må si jeg er glad for at lånerne på mitt bibliotek stort sett driver med ganske seriøse ting. Ellers ville vi jo ikke fått gjort jobben vår uten å få latterkrampe. Eller irritere oss tussete!

Men en video som dette, ja, det vil jeg også ha! 



Og for å bli litt nostalgisk: her er Boyzvoice sin originale "Library Girl". 

onsdag 9. oktober 2013

Baksjå og framsjå: september


Sett utenfor en bokhandel i Telemark.
Nesten særskriving. Måtte bare si det.
Oktober har startet. Er det noe nytt i Sørlands-lesehestens leseverden? (Her kan du se oppsummeringa fra august, som flaut nok er bare tre innlegg siden... nok om det.)

Jeg har hatt min private PC inne til reparasjon, og det betyr at det har blitt mindre tid til å surfe og skrive på nettet. (Disse setningene er skrevet mens jeg sitter bak en jobb-PC og venter på at folk skal komme for å låne.) Og uten nett-tid hjemme blir det jo automatisk mer tid til å lese papirbøker, ikke sant? Jeg kjenner at det har vært godt de siste dagene. Jeg prata nettopp om smarttelefoner med ei venninne, disse dingsene som gjør at en alltid er tilgjengelig for de en nett-kommuniserer med. Ikke så tilgjengelig for folk i det fysiske rommet du er i. Jeg tviholder fortsatt på den dumme telefonen min fordi jeg ikke har lyst til å bli som flertallet på videoen under:



Men dette innlegget handler om måneden som gikk. Hva leste jeg?
  • Siggen og den nye naboen av Øystein Løk, barnebok som jeg tenker meg vil passe godt til høytlesning for 1. eller 2. klasse. Tar opp temaer som mobbing og nye foreldre og er ellers, helt enkelt, hyggelig lesning.
  • siste bok i Tunneler-serien, Terminal (Roderick Gordon og Brian Williams). Og wow. Slutten er ikke fullt så grøssete som bok 5, men spennende nok likevel, og med en slutt som... ja. "Du skal ikke spoile." Jeg håper på å få skrevet mer om boka senere.
  • to serieromaner kjøpt i Oslo, nevnt i dette innlegget.
  • tre nye oversatte barnebøker som nok passer ekstra godt for jenter (i det minste to av dem). Ei finsk røverjente, ei nederlandsk frittalende jente og ei tegneglad, pinglesdagbok-aktig amerikansk ei. God lesning. Jeg brukte disse i bokprat for mellomtrinnet på en skole, og det virket som de falt i smak! 
  • en tankevekkende og nokså tragisk roman fra dagens Italia. Stikkord: vennskap, kropp og (manglende) framtid.
  • Klemmeboken, som jeg lagde en gibort av (og det er ingen tvil om hvem som får et eksemplar: Bente Lill!)
  • ei bok om seksualitetens plass i religionene. 
  • en strålende godt skrevet norsk fantasy, debutantroman, som jeg håper å skrive mer om senere: Odinsbarn av Siri Pettersen. 
  • to ungdomsbøker av Vigdis Bjørkøy, om adoptivjenta Linn og forsøkene hennes på å finne plassen sin i sitt eget liv.
  • en brevroman for ungdom, korrespondansen mellom en norsk gutt og ei tyrkisk jente, likte også denne.
  • første bok i vampyrserien Morganville. Foreløpig uten det store innslaget av vampyrer, og det gjør meg ingen ting.
Sum: 15 bøker, 122 bøker fra nyttår til utgangen av måneden. Fra septemberlesinga vil jeg trekke fram Odinsbarn og muligens en av de oversatte barnebøkene som Best i 2013-kandidater.

Hva skjer så i oktober?
Jeg har nettopp katalogisert en bunke med barne- og ungdomsbøker på jobb, der kan det nok være bøker jeg vil lese. Ellers kjøpte jeg faktisk 6 romaner i dag på salg på bokhandelen (10 kroner per pocketbok!); det er sjeldent! Jeg tror faktisk at Lesehesten fra Sørlandet må innføre kjøpestopp; det høres litt rart ut, men slik er det. Mitt psykiske ve og vel står på spill...
I helga kjøpte jeg tre grafiske romaner på Outland; de er alle lest og ga meg mye. Sannsynligvis månedens beste leseopplevelser. Den ene var ei Bone-bok (Jeff Smith); de andre to er skrevet av Craig Thompson (som skrev Tepper) og er mer trist/alvorlig lesning, men utrolig flott lagd. Tenk at jeg kan sette dem i bokhylla mi:)

Her er ellers et bilde av noen av bøkene som venter på meg - hva syns du jeg burde begynne med først? 



Så ønsker jeg alle en fortsatt
god lesemåned! 
Eller en generelt god måned, for deg som ikke leser fullt så mye!