mandag 18. februar 2013

Bian Shen

Gyldendal, 2013

 
Hun kjente ham nesten ikke igjen. Han smilte mot henne, kastet elegant ut et pledd i luften og førte det ned mot det grønne gresset. Raven unnskyldte seg til moren og gikk sakte mot ham. Hun husket ennå det første han sa:
"Og hva skal du gjøre når du blir voksen?"
Hun hadde sett lenge på ham før hun svarte.
"Ta igjen for alle årene som barn."

Før jul fikk jeg fra forlaget et leseeksemplar av spenningsromanen Bian Shen (utgitt nå i februar), skrevet av debutanten Torbjørn Øverland Amundsen. Nå har jeg lest den på nytt for å repetere innhold og finne ut om mine første følelser for boka fremdeles er der.

Og det er de! Jeg får igjen en følelse av å lese noe stort. En roman med driv, med en gjennomarbeidet verden: en historie, en filosofi og en plan. En thriller med hele verden som lekeplass, så å si.

Kort om innholdet:
Den norske tenåringen Arthur våkner en morgen og er overrasket over at han lever. Det er nemlig fjortenårsdagen hans, og han har levd hundrevis av liv tidligere, men aldri tidligere blitt fjorten. Bian Shen - gjenfødelsen der kroppen han bor i, dør, og sjelen flytter inn i en nyfødt baby - har vært det eneste faste i tilværelsen hans. Nå har han kanskje en sjanse til å bli voksen. Hvorfor?
I USA har Nathaniel, en voksen forsker, funnet et dataprogram som skal lokalisere alle mennesker på planeten. Problemet er at han får et altfor lite tall til svar: 421. Hvem er disse 421 hjernene som gir så store utslag på satelittene? - De to guttene møtes og får et livsviktig og livsfarlig oppdrag som fører dem både rundt i verden og inn i sine egne sinn.

Jeg liker særlig samspillet mellom de to hovedpersonene. De møter hverandre først med en intens skepsis, så skjønner de at de må samarbeide; etter hvert kommuniserer de uanstrengt, med humor og med en voksende sympati for hverandre. De blir et team - men må betale en høy pris.

Kapitlene er ganske korte, og selv om boka er på over 500 sider er den såpass spennende oppbygd at den er rask å komme igjennom. Av og til stopper filosofiske betraktninger eller tekniske (data-/fysikk-) forklaringer - ofte i samtaler mellom Arthur og Nathaniel - handlinga opp. Denne leseren godtar iallfall det førstnevnte, fordi betraktningene er så viktige (Hvem er gode og onde? Er drap og tortur alltid galt? Er det rett å ofre få mennesker for de mange?) og en naturlig del av det som skjer. Ellers er det mellom kapitlene i hovedplottet småkapitler i kursiv, der en ukjent jeg-person forteller om sine liv. Snart blir det klart at denne er en av de gjenfødte Barna; mer vil jeg ikke røpe.

Dette blir første boka i en trilogi. I neste bok håper jeg å få svar på en del spørsmål jeg satt igjen med etter at Bian Shen var ferdiglest. For å si det rett ut: jeg var utrolig forvirra. Det er fint at ei spenningsbok blir mer intens mot slutten, det er bare å forvente, men her skjedde det så masse som ikke ble fullt ut forklart, og det er frustrerende. Jeg vil gjerne vite hvilke forutsetninger hovedpersonen har i en fortsettelse. Jeg skrev i starten at boka har en plan, men plantegninga er noe ullen.

Amundsen åpner forresten opp for medskaping - leseren kan være med og lage Bian Shen-verdenen ved å skrive bakgrunnshistorier til figurene! Les mer om det her.

Les Bokelskerinnens intervju med forfatteren her.

7 kommentarer:

Mari sa...

Tusen takk for en glitrende omtale, Synne :) Selv har jeg valgt å legge bort boken litt, jeg opplever rett og slett ikke å bli fenget av historien. Det ble mest ord på et ark for min del.

Synne sa...

Glitrende, det vet jeg ikke...skulle gjerne sagt mye mer! Jeg fikk en kommentar fra noen andre lesere i går (alltid skummelt) som fikk meg til å se på slutten om igjen, og helhetsinntrykket ble trukket litt ned, men ikke mer enn at jeg gjerne anbefaler denne til de som liker spenning. Men det er jo så personavhengig!

Silje sa...

Denne er jeg ganske nysgjerrig på og godt å se at din omtale stort sett er positiv. Jeg kjenner at jeg veldig gjerne vil at denne skal være bra.

Mari sa...

Jeg er glad i ting som skinner, akkurat som Stephenie Meyer ;)

Synne sa...

@Silje: kjenner til den følelsen der. Så er det lov å være ærlig om hva en synes!

Torbjørn Ø. Amundsen sa...

Heisann Synne!

Tusen takk for omtale! Det er virkelig hyggelig å lese. Jeg har også full forståelse for noen av spørsmålene du stiller rundt slutten. Man får jo ikke mer informasjon enn det karakterene i boken gjør, og slik sett så kan jo karakterenes følelser speiles i leseren på godt og vondt. Men jeg kan i hvert fall love deg at det kommer ordentlig svar! Jeg kan ikke love at du liker dem, men jeg håper de vil innfri. Jeg har skrevet et lengre innlegg om dette, for de som er interessert i det tekniske bak tankegangen min. Det finnes her for de interesserte:

http://rilchned.com/forum/viewtopic.php?f=8&t=31

Torbjørn :)

Synne sa...

Hei, Torbjørn, takk for kommentar! Anbefaler alle å følge lenka.