søndag 14. oktober 2012

En smakebit på søndag: Miss Peregrine og øyas hemmelighet

Schibsted, 2012
Søndagens smakebit kommer fra grøsser-bestselgeren Miss Peregrine og øyas hemmelighet av Ransom Riggs. Jeg har kommet omtrent halvveis i boka om den amerikanske tenåringen Jacob og bestefarens mystiske, farlige hemmelighet. Bonus for at den mystiske øya ligger i Cymru (Wales)! Dette er godt håndverk, og jeg er spent på om det vil bli den slags grøss jeg tåler. Mennesker som på engelsk kalles "freaks" og en mann med eksemplarer av dyret jeg har minst sansen for stikkende ut av munnen er vel det skumleste til nå, men det er en underliggende følelse av uhygge der hele tiden. Altså, spent. Fra side 92:

En døråpning uten dør, omkranset av eføy, gapende og svart; en åpen munn som bare ventet på å sluke meg. Jeg fikk gåsehud bare av å se på den, men jeg hadde ikke reist halve jorden rundt bare for å la meg skremme bort av et skummelt hus. Jeg tenkte på alle redslene bestefar Portman hadde måttet takle i livet sitt, og kjente at besluttsomheten vokste. Hvis det var noen å finne der inne, skulle jeg finne dem. Jeg gikk opp den smuldrende trappen og over terskelen.

Flere smakebiter finner du lenke til hos Flukten fra virkeligheten!


5 kommentarer:

Beathesbokhylle sa...

Tusen takk for smakebiten:) Ser frem til å begynne på denne boken.
Ha en fin kveld:)

Ann Kristin sa...

Ubehag og grøss passer godt på høsten. Du får kose deg videre. :)

elis lesebabbel sa...

Tror du boka avhenger av bildene? Som du sikkert skjønner: kan boka egne som som lydbok?

aariho sa...

Takk for smakebiten. Da jeg så tittelen på denne tenkte jeg at det var noe i samme stil som Senor Peregrino, men det skjønner jeg er feil. Skal bli spennende å finne denne på biblioteket neste gang jeg stikker innom der.

Synne sa...

@eli: jeg er ikke helt sikker, men jeg vurderer det slik at bildene blir så godt beskrevet at leseren vil kunne se dem for seg. Det er en etterskrift der det står om fotografiene, som faktisk er "reelle", men den kan en nok fjerne.
@ann kristin: det hjelper med et varmt teppe å krype under...