tirsdag 29. mai 2012

Så har man kommet seg ut på Facebook

Jeg har vært personlig medlem av Facebook lenge, men nå har også bloggen fått en egen side. Lik den gjerne! Jeg fikk inspirasjon til å ta det skrittet fra gruppa Norske bokbloggere på samme nettsted. Kan ikke love evig opprettholdelse, men det er artig å prøve noe nytt.

Bokbamsen Bims fikk være profilbilde!

Fantastiske Grand Prix

Da jeg kom innom Grand Prix i forrige innlegg slo det meg: flere av bidragene jeg likte hadde ett eller annet innslag av det fantastiske eller magiske i seg! Enten gjennom framføringa på scenen, teksten eller - i et par tilfeller - en musikkvideo jeg så i forkant. Her kommer noen ord om Synnes utvalgte!


1. Sverige (Euphoria)




Musikken er mystisk og science fiction-aktig, samtidig litt tidløs. Loreen på scenen får meg til å tenke på en magisk kriger som leter etter ett eller annet hun har mistet, noe hun vil kjempe for. Kanskje det passer å minne om Buffy, Katniss, Katsa eller Mercy - eller for sin del, Clary?





2. Kypros (La La Love)




Sangen er veldig lettbeint og leken og passer egentlig ikke nevneverdig til videoen, men videoen er nydelig lagd og bygger som dere ser på eventyr. Snehvit er forresten ekstra aktuell i disse dager også!
Og sangen til Ivi Adamou, ja, den har jeg fått på hjernen. - Blant de kjærlighetssugne fantasyheltene nevner jeg bare to av mange: Bella og Ever.




3. Island (Never forget)




Frysende vakker film og sang, og her er det alver det er tale om. Sangen bygger visstnok på et sagn om en gutt som møter ei alvejente. Det er iallfall de keltiske sagnene kjente med! Jeg husker Irish Folk and Fairytales og Daughter of the Forest (Sevenwaters-serien) (begge to med ganske skumle trollfolk). Ja, og så fantasyromanen over alle fantasyromaner selvfølgelig - med skjønne Arwen og Aragorn (egentlig ei bifortelling i Tolkiens verk).



Til slutt:


4. Albania (Suus)




Her er vi over på science fiction! Jeg skjønner de som syns det blir mye skriking - men da jeg så denne videoen og visste at sangen foregår i ei (fantasert) dyster og kjærlighetsløs framtid, spratt faktisk tårene i øynene mine. Og så forestiller jeg meg at hun skriker "My little child". (Den albanske frasen betyr visstnok "La meg gråte". Men.)
Dystopier er det som mange vet også nok av i dag - for eksempel Divergent, Uglies og Det døde landet.




Når alt dette er sagt: fantastisk innhold eller vri borger ikke alltid for magisk resultat i ESC. Jeg fryser fremdeles på ryggen av de hypre tvillingene fra Irland som ikke klarte å bevege seg i takt. Noe måtte være feil med innstillingene på robotene.

mandag 28. mai 2012

En smakebit på søndag (eller mandag): City of Lost Souls

Walker Books, 2012


Sent mandag kveld kommer smakebiten for søndag! I går ble jeg ferdig med bok 5 i Mortal Instruments-serien, City of Lost Souls. Her skrev jeg om de to første bøkene. Jeg leste bok 4 (City of Fallen Angels) rett før femmeren, og disse er det viktig å lese etter hverandre, fordi det er en skikkelig cliffhanger i slutten av den fjerde. Når det er sagt, så (liten SPOILER her) er det ikke vanskelig å gjette hva som kommer til å skje - plottet er ganske forutsigbart. Likevel - det er action i mengder. Vampyrer biter, varulver glefser og engler stråler, og hovedpersonene strever med spørsmål om hvem eller hva som er godt og vondt.

Tonårsboken kritiserer omslaget til denne femte boka, illustrasjonen vitner om ei kjærlighetshistorie og ikke nødvendigvis hardkokt urban fantasy. Men kjærlighet er faktisk ganske viktig i serien, og kanskje spesielt i City of Lost Souls - så hvis en er allergisk mot romantiske ideer og idealer a la Twilight er nok ikke Clares bøker det rette valget. Men positivt: synsvinkelen skifter, og det kommer inn flere personer etter hvert som det er interessant å følge. I tillegg er det en virkelig mørk undertone som gjør at jeg blar i spenning. Ett stikkord kan jeg røpe: besettelse.

Smakebiten kommer fra side 242:

"Enough," Magnus said. "Tell us what the 'little' thing you want in return for your plan is."
Azazel templed his hands - hard workman's hands, the color of blood, topped with black nails. "One happy memory," he said. "From each of you."

For flere smakebiter, besøk Flukten fra virkeligheten som er vert for denne ukentlige utfordringa. Denne gangen skriver hun også litt om Grand Prix! Og ja, jeg stemte på Sverige. Ikke det at de trengte det akkurat.


 

tirsdag 22. mai 2012

Lånt dikt: She blossoms before me

She
Blossoms
Before me,
The tender sprig
With youthful gazes;
Eyes of a shimmering
Sea draped with sunlight and moon –
Now she emerges, curved and breasted,
This child who once skipped rocks across the sky
Her eyes are steady (but they still twinkle)
Her hair is pulled back (but still untamed)
Her tired hands and feet travel swiftly
Alone along the pathways
As she is led by will;
Blue footprints follow
Behind her–
She is a
Woman
Bloom’d

Tessy Eggerman

Les flere av diktene hennes her!

Kulturfond i mai - bildebøker (kjøpt med dine penger)!

Det vi i bibliotekverdenen kaller for kulturfondbøker er nye utgivelser - flest av norske forfattere, men også oversatte - som staten har kjøpt inn til utdeling blant landets folke- og skolebibliotek (også kalt innkjøpsordningen for litteratur). Utdelinga skjer etter - nei, unnskyld, før - vurdering i Norsk kulturråd, og de fleste av bøkene som blir utdelt er altså betalt med dine og mine skattepenger.

Vet du hva du har betalt for?:) Og har du benyttet deg av det? En interessant tanke, syns jeg!

I går kom det ei ny eske med nye barne- og ungdomsbøker til biblioteket der jeg jobber. Jeg tenkte jeg skulle blogge noen ord om bildebøkene jeg fant der. Generelt kan jeg si at jeg likte denne bunka, den var frisk og spennende!


Samlaget, 2012

Bronto Biff på Café Olala av Nhu Diep: fargesterk og virkelig fantasifull fortelling om en dinosaur som bare spiser svart mat. Men så bestemmer han seg for å bestille mat med flere farger. Det er vel først og fremst mengden og ikke fargene som gjør at ting går litt over styr! Artig. Men er det bare meg som ikke skjønner hva det er som skjer på do?


Aschehoug, 2012

Det spørs av Jostein Gaarder og Akin Düzakin: ei vakker, poetisk og (naturlig nok) filosofisk bildebok fra pappaen til Sofies verden. Düzakin har lagd lett gjenkjennelige, duse bilder som passer helt perfekt til denne typen tema. Spørsmål som: Kan jeg stole på at alt jeg husker virkelig har hendt? Jeg syns kanskje det ble litt mange spørsmål klemt inn mellom to permer, men så bør heller ikke boka leses i en jafs. Denne er ei typisk "allalderbok" som kan nytes av både små og store. Bildene kan faktisk leses som ei parallell fortelling.


Cappelen Damm, 2012
Svalene under isen av Gaute Heivoll og Lisa Aisato: samme duse fargene som hos Düzakin, men enda mer poetisk - og småromantisk - bildebok om Jon og Line som nyter vinteren, isen og vennskapet.


Gyldendal, 2012
 Arkimedes og snøballen av Hans Sande og Stina Langlo Ørdal: fjerde bok om katten Arkimedes, Eureka og oppfinner-pappaen som vil finne opp firkanta såpebobler. De tre første har vært veldig populære på biblioteket! Fulle av skrudd fantasi og av og til litt prompehumor. Denne gangen er det ny illustratør, og resultatet blir noe ganske nytt selv om tekstforfatteren er den samme. Teksten er også lengre enn i de første bøkene. Slutten er litt tragisk, faktisk. Snakk om omsorgssvikt! Likevel, fortellinga om den digre snøballen som havner i klørne til en sardinsk rikmann er herlig sprø.


Gyldendal, 2012
Oliver av Jan Grue og Eivind Gulliksen: utrolig fortelling der verdenshistorie blir friska opp av fantastiske innslag! Farfar har alltid hatt problem med beina - men ikke fantasien - og forteller om hvordan oldeforeldrene helt fra han var liten hjalp ham med å komme seg framover: med hoppestoler, svømmende delfiner, mekaniske bukser og mye mer. Og pelskledte rullestoler. Verdens første rullestol, påstår farfar. Herlig!


Cappelen Damm, 2012

Hallo der nede! av Anna Fiske: tegneserieaktig myldrebok om livet nede under bakken. Fiske har også lagd Hallo byen!, Hallo planeten!, Hallo byen! og Hallo fargeblyanten! Hun har en artig, barnslig strek og bruker friske farger. Fiske har også lagd kulturfondboka Farmor og jeg, ei biografisk fortelling med en miks av fotografier og tegneserie.


Cappelen Damm, 2012
Stakkars lille hjerte av Line Halsnes er kanskje den mest kunstneriske i bunka, og også den skumleste syns jeg. Kan det være fordi jeg ikke er så glad i insekter som kan stikke? Bildeboka er på samme tid søt og varm. Her finner to småjenter et bankende pelshjerte som har en tråd i seg; de følger tråden og finner en fabrikk der store humler setter små humler i stand.


Omnipax, 2012

Har du sett katten vår? av Åshild Skadberg og Line Halsnes: perfekt lesning for katteelskere! I diktform blir det fortalt om sju katter som forsvinner fra eierne sine av ulike grunner. Og jammen meg kommer de ikke til rette. Jeg syns etterlysingsdiktet er genialt:

Hvor er katten vår?
Ring nummer ditt og datt
hvis du har sett vår katt!

Fang den selv om den har klør!
Da skal du få dusør.
Femhundre kroner er passe
for den som kan finne Hasse.






søndag 20. mai 2012

En smakebit på søndag: Insurgent

Harper Collins, 2012


Så har jeg blitt ferdig med Insurgent, bok 2 i Divergent-serien av Veronica Roth. Den fortsetter serien i et halsbrekkende tempo, full av overraskelser og vendinger, og skuffer iallfall ikke meg. Til alt overmål slutter den med en typisk cliffhanger. Når får jeg lese fortsettelsen?

Som en god science fiction stiller Insurgent spørsmålstegn ved alt som smaker av ekstremisme og svart-hvitt-tenkning og oppmuntrer til å se en sak fra flere sider. Ingen er bare god eller bare ond, alle har litt av alt. Jeg klarer selv ikke å finne ut hvilken egenskap jeg kunne unnvært i min verden - ærlighet, vennlighet, kunnskap, mot eller uselviskhet. Hva ville du valgt vekk?

Det som forsåvidt er positivt med å kunne se ting svart-hvitt er at du har en enkel, ukomplisert tro og tillit til et tankesett, en gruppe og enkeltpersoner. Tris får problemer med å vite hvem som er på  hennes side. Og hvilken side hun selv er på.
Her er en smakebit fra boka (NB - SPOILER hvis du ikke har lest Divergent):

"If it's just about your parents," he says softly, "tell me and I'll believe you".
His eyes should be wild with apprehension, given where we are, but they are still and dark. They transport me to familiar places. Safe places, where confessing that I shot one of my best friends would be easy, where I would not be afraid of the way that Tobias will look at me when he finds out what I did.
I cover his hand with mine. "That's all it is," I say weakly.



Søndagsmakebiten er en utfordring fra Flukten fra virkeligheten. Besøk Maris blogg for å finne flere smakebiter og/ eller linke til din egen!

Bokelsekerinnen om Insurgent
KindleJoy om Insurgent

lørdag 19. mai 2012

American gods



Denne boka fortjener mer enn å bli avspist med et lite blogginnlegg. Den fortjener en inngående analyse, full av kulturelle og mytologiske referanser, sitater og omfattende persongallerigjengivelse og kanskje til og med et kart. Den fortjener flere ord om hvorfor den er så utrolig bra. Fortellinga om Shadows reise sammen med guden Wednesday over det amerikanske kontinentet fortjener ganske sikkert en hel følgebok som priser dens fortreffelighet.
Men det får den ikke! I det minste ikke i kveld!

Jeg vil bare si at:
  • dette er pur magi fra Neil Gaiman! En klassiker!
  • ikke alle sidene fløt like lett, kanskje fordi det er en blanding av mytologi, drømmesekvenser (jamfør Sandman-serien), action (med krimgåter attpåtil!), amerikansk historieskrivning og glimt fra moderne kultur - og de ulike sjangrene krever ulike måter å lese på
  • jeg har likevel lyst til å lese den om igjen med en gang (men har jeg tid til det? Nei. Glad for at den får fast plass i mi bokhylle!)
  • jeg lagde enda flere eselører, blant annet ved dette sitatet:
He wondered wether home was a thing that happened to a place after a while, or if it was something that you found in the end, if you simply walked and waited and willed it long enough (s. 585).

Om du føler deg avspist - og det kan jeg godt skjønne - kan du for eksempel lese denne artikkelen fra Wikipedia (med spoilere, selvfølgelig)!

To Arner

Arne Svingen
(pressebilde)

Arne Berggren
(pressebilde)


Jeg har nettopp lest to bøker av forfattere med fornavnet Arne (og denne gangen skal jeg klare å holde dem fra hverandre).

Kagge, 2011
Den første, Ute av tiden av Arne Berggren, er første bok i serien Dauinger. Denne spøkelses-romanen skal visstnok komme på TV snart. Det blir spennende å se hvordan det blir gjort.
Hva kan jeg si om boka? - Ideen er interessant. En mann reiser rundt i Norge etter at kona døde og hjelper dauinger (spøkelser) over til den andre siden, mens sønnen må sitte inne i bilen og ikke får vite hva som skjer. En dag får gutten nok av hemmelighetskremmerier, og når et spøkelse (ei pen jente med navnet Rita) kaller på ham må han bare følge med...

Gjennomføringa er jeg mer usikker på. Jeg følte boka var blodfattig (ikke ment bokstavelig, selv om det naturlig nok er lite blod her), språket var ofte litt merkelig høytidelig (bruker gutter på tretten uttrykket "blid og sjarmerende"?) og det var - SPOILER - lett å gjette seg til hva som kom til å skje. I tillegg klarte jeg virkelig ikke å tro på premisset om at faren har klart å holde aktivitetene sine hemmelige for sønnen så lenge, og at de reiser fra sted til sted uten at gutten får gå på skole, bli kjent med jevnaldrende og så videre. Boka slutter åpent og spennende, jeg håper på en bedre fortsettelse. Astrid Terese har skrevet en noe mer positiv anmeldelse.
Alyson Nöel har forresten kommet med en ny serie om spøkelser, spin-off etter De udødelige, som heller ikke har fått de mest overstrømmende kritikkene (så hvorfor nevner jeg den?)

Gyldendal, 2012

Først og fremst taper Ute av tiden i sammenligning med den andre boka jeg nettopp leste: Sangen om en brukket nese av Arne Svingen. Jeg nevner plusspunkter i fleng:
  • boka handler om virkelig vanskelige hjemmeforhold, men med en hovedperson som klarer å se det positive i ting og ikke gi opp (kan minne om Litt av en plan av samme forfatter)
  • roller i bevegelse. Mobberen er ingen typisk rå bølle, et mobbeoffer klatrer på rangstigen på grunn av nyoppdagede evner (uten å dytte andre ned), en heroinmisbruker blir hovedpersonens gode venn
  • språket er virkelig godt, lett og lyst og dypt på samme tid. Mulig at Bart er litt ordrik og språklig moden for sin alder, men det glemmer jeg. Det føles naturlig i forhold til karakteren.   
  • fullt av gode setninger som jeg får lyst til å sitere, for eksempel "Mamma er myk som en hodepute, og leiligheten er litt mindre enn et slott." (s. 24) og "Noen ganger må jeg nemlig trekke pusten før jeg går hjem også" (s. 23)
  • det handler også om SANG! Bart er kjempeflink til å synge klassisk. Ikke vanlig for en gutte-hovedperson. En god sangstemme er ikke noe gutter flest ville skryte av, og nettopp derfor er det så flott at den kvaliteten blir løfta fram! Og Bart har et idol, walisiske Bryn Terfel, som du kan se og høre her, og som får en rolle i boka.
Ett minus: boka framstår ikke umiddelbart tiltrekkende for målgruppa. Tittelen er for kunstnerisk og omslaget har ei brunaktig og ikke veldig proff tegning. Jeg venta lenge før jeg lånte den med meg hjem. Men jeg vil gjerne jobbe for at den skal bli lest! Og kanskje den kan bli så populær at den kommer i ny utgave? Kanskje i serien "Arne Svingens beste"...

søndag 13. mai 2012

En smakebit på søndag: American Gods

HarperCollins, 2002

I dag er det søndag! Og da velger jeg en smakebit på søndag fra boka jeg holder på med, American Gods av Neil Gaiman. Jeg ble faktisk ikke ferdig med den på togturen(e), fordi jeg traff ei hyggelig amerikansk jente på toget til Oslo som jeg kom i prat med. Kanskje den beste grunnen til å legge ei bok til side! Men jeg er i gang, og så langt er boka virkelig interessant. Gaiman er en mester i å gjøre sine historier magiske, og samtidig sier de noe viktig om vår tilværelse som magiske historier ideelt sett skal.

Smakebiten kommer fra side 110. Et sitat så godt at det fikk meg til å overse mine gode forsetter om å ALDRI lage eselører i bøker:

Shadow thought about how one made the moon seem to come out of the sky and become a silver dollar, and what made a woman get out of her grave and walk across town to talk to you.

Det er Mari på bloggen Flukten fra virkeligheten som er vert for En smakebit på søndag. Stikk gjerne innom bloggen hennes for å få med deg flere smakebiter - og kanskje du blir med på utfordringa?

fredag 11. mai 2012

Lite tå kort på ein tosdag

Den som vant giborten min og fikk bok - og overraskelse - var Ann Kristin.

GRATULERER!

Jeg er nå i den (noen vil si heldige) situasjonen at jeg har mange nye bøker hjemme som jeg gleder meg til å lese. Så er spørsmålet: når skal jeg få tid? Vel - jeg skal ta toget til Oslo i helga for å jubilere med mine kullinger fra bibliotekarutdanninga, og da hører det lesestoff til!

Jeg tenker jeg tar med meg Insurgent og kanskje bok 4 i Mortal Instruments-serien (City of Fallen Angels). Vi får se. Ellers har jeg lånt Spiral, foreløpig siste bok i Tunneler-serien og den historiske romanen Englefall av Tracy Chevalier (Victoriatiden. Ikke lest om før!)
Jeg har også nettopp fått første tegneseriebok i Game of Thrones-serien, og sist jeg var i Oslo kjøpte jeg American Gods av Neil Gaiman som jeg har hatt lyst på lenge (boka, ikke Gaiman, for de som måtte lure).


Leo forlag, 2011
Til slutt kan jeg si at jeg nettopp har lest ungdomsboka Søte hevn av Guy Didelez og Joke de Vloed. Jeg har tenkt å blogge mer om den, men kan kort si at den virker ugjennomtenkt og sprikende i både form, språk og tematikk. Skuffende, siden jeg liker andre barnebøker Didelez har skrevet. Uansett spår jeg at den på grunn av sterke følelser og dramatikk, ei fristende framside og ikke minst det korte omfanget vil få mange lesere på biblioteket!

tirsdag 8. mai 2012

Første gibort her på bloggen!

Nå har jeg altså flytta inn i ny leilighet. Spennende. Ting er ikke helt oversiktlige alltid, og det viser seg at de ikke har vært det i nettkjøpene mine heller!

Det første jeg fikk i postkassen min etter flytting var to pakker fra Amazon. Dobbelt opp av to ting! Og dermed tenker jeg: gibort!


HarperCollins, 2012

1. Ei bok


Den første tingen du kan vinne er boka Insurgent av Veronica Roth. Det er fortsettelsen på science fiction-boka Divergent, som jeg tidligere har rost opp i skyene. Jeg rakk såvidt å begynne på andreboka i går, og det virker lovende!

Spørsmålet du må svare på er: Hvilken faction valgte Tris' bror i bok 1? Send svaret til autumnday77@hotmail.com senest torsdag 10. mai klokka 11.00.

G Clef

2. En annen ting


Den andre tingen har jeg ikke tenkt å røpe, men jeg skal gi et ganske tydelig hint. Det er snakk om nydelig musikk som jeg har vært ganske opptatt av denne våren! Det eneste du trenger å gjøre for å bli med i trekninga av denne overraskelsen er å skrive det i en kommentar til dette innlegget med epostadressen din, også seinest torsdag klokka 11.00.

fredag 4. mai 2012

Litt om kommentarinnstillinger


Det hender jeg har prøvd å kommentere på blogger jeg følger, men ikke får det til. Det gjelder stort sett Wordpress-blogger. Og det er frustrerende når en har lest et inspirerende innlegg og vil svare!
Saken er den at jeg ikke selv har Wordpress-konto (annet enn på jobbens hjemmeside), og Facebook-innlogging har jeg ikke så lyst til å bruke. Folk flest kan lett finne ut hvem jeg er, men jeg liker å bevare illusjonen av at jeg er littegrann anonym når jeg blogger og kommenterer!  Og enkelte har virkelig lyst til å være anonyme - det trenger ikke bety at de vil skrive ting som ikke passer seg. 

Oppfordringa er: gå igjennom innstillingene på bloggen din og sjekk at kommentering er åpent for alle. Hvis du er redd for uhumskheter kan du krysse av for at du vil godkjenne kommentarene (kan være frustrerende for de som har lyst til å se kommentaren sin med en gang), da får kommentatoren iallfall et høflig svar om at kommentaren er registrert.

Mari på Flukten fra virkeligheten skrev et "misfornøyd mandag"-innlegg om ordgjenkjenning ved kommentering. Anbefaler å lese også det!

tirsdag 1. mai 2012

Baksjå og framsjå: april

Noen som vil kjøpe denne kassettspilleren? Tenkte jeg det ikke.

Her oppsummerte jeg mars som lesemåned, og nå er april over!

Fjerde måned i året var en travel lesemåned, med 33 leste bøker (flere av disse var barnebøker). Noen leste jeg for andre gang, og det er sjeldent til meg å være! Bokbloggeren var litt mer aktiv enn i måneden før. Noen av bøkene jeg blogga om hadde vært i vpbi-bunka lenge.
  • 2 fantasybøker
  • 1 thriller
  • 1 tidsreisebok for ungdom
  • 1 drama for barn/ungdom
  • 3 dystopier
  • 1 bibliotekardrama (jeg har benevnt en ny sjanger!) 
  • 1 grøsserbok
  • 2 ungdomsdrama
Ellers skrev jeg enda litt mer om Virtual Choir og også litt mer om Dødslekene, som jeg ikke helt kunne slippe. (DVD-en er nå bestilt!)
Jeg hadde også mitt første forfatterintervju her på bloggen, og jeg fant en video med ei fresk jente som elsker å lese og ikke er redd for å si det.

Var noen av de leste bøkene så gode at de kan bli kandidater til neste års bokvideo (Best i 2012)?
  • Før jeg sovner kan godt bli en kandidat til årets mest spennende bok.
  • Leo og Mei er ei veldig fin barnebok, muligens i "trist"-bunka
  • 13 gode grunner var både spennende og interessant i ungdomsboksjangeren. Den kan konkurrere med Karbondagboka 2015 (ikke blogga om).
  • Sannhetens løgner er en spennende science fiction, men jeg har en følelse av at når jeg har lest bok 2 i Divergent-serien (Insurgent) - og Spiral i Tunneler-serien, vil den få sterk konkurranse.
  • Og så har du The Hunger Games: The Official Illustrated Movie Companion, som virkelig stråler som faktabok (kan det ha noe å si at emnet interesserer meg?)
Status for litteraturmålene til nå:
  • reiseskildringer: 3 av 5 (ny i april: Amasonfloden)
  • biografier: fremdeles 2 av 5 
  • uleste, egne bøker jeg har i hylla: 1 av 5, tar med Amasonfloden her også!    
  • dikt: 2 av 5, nytt i april: Folkebiblioteket 
  • russisk (oversatt) bok: fremdeles 0 av 1
Ikkeendalestbunka med bibliotekbøker prøver jeg å fjerne nå i forbindelse med flyttinga. Det vil si at bøkene får et midlertidig oppholdssted på jobb, eller at de rett og slett blir levert inn. Så får vi se hva mai, du skjønne, milde vil bringe i min bokverden!