tirsdag 6. mars 2012

Og så italiensk fantasy - det var noe nytt!

Vega forlag, 2009
Da var det tid for å skrive noen linjer om Nihal fra Vindlandet av italienske Licia Troisi. Dette er første boka i en ganske ny serie som heter Drageriddernes orden. Neste bok kommer i år, den heter Reisen til Sublandis.

(Jeg har sett på gamle blogginnlegg og blitt litt nostalgisk, innleggene var vel mer fyndige og konsise den gangen? Alt var mye bedre før. Så her kommer altså bare noen linjer, og det viktigste først:)
  • dette var ei bok jeg hadde en god følelse for! Jeg måtte til og med gråte litt mot slutten.
  • det er lenge siden jeg har kjent en sånn lengsel etter å bli kjent med en oppdikta person, denne gangen Nihal - en blåhåra og spissøra halvalv i tenårene som elsker å krige. I den aller første scenen gjør hun seg klar til å lede leke-hæren sin i krig mot "fienden" innenfor byens grenser. Helt ulik meg, men jeg kan likevel forstå henne. Og hun er ikke endimensjonell, hun utvikler seg utover i boka. En fin ting.
  • boka er typisk high fantasy (det fremste eksempelet på slikt er Ringenes herre), med alver og trollignende skapninger (samt noen biologiske eksperimenter), magiske gjenstander og profetier og så videre og så videre! Et stykke utover i boka blir drager en ganske viktig ingrediens (men ikke så mye som for eksempel i Eragon-serien).
  • selv om det fins et kart og verdenen helt klart er gjennomtenkt, er det få detaljer. Det som skjer med personene er viktigst. Av og til kunne jeg ønsket meg ei tidslinje å se på, men det ville kanskje bli for pretensiøst?
  • både dragene og (faktisk) våpnene blir beskrevet med kjærlighet.
  • byen Nihal bor i sammen med faren, våpensmeden Livon, er bygd som et digert tårn på ulike nivåer (jeg tenker på Minas Tirith? i Ringenes herre), et kjennetrekk ved alle byene i Vindlandet.
  • den som liker romantikk og hjerteknusing får også sitt, uten kliss. Først og fremst fronter boka respekt og omsorg på tvers av alder, kjønn og rase.
Til slutt: Nihal stiller seg i den etter hvert lange rekka med sterke kvinner jeg har lest om og sett de siste åra: Mira, Mercy, Buffy, Trella, Lady Katsa, Yelena... og Katniss. Dette kunne jeg sikkert skrevet en avhandling om!

Buffy Summers (Joss Whedon)

Katniss Everdeen (Suzanne Collins)

Yelena Zoltana (Maria V. Snyder)

Mercy Thompson (Patricia Briggs)

8 kommentarer:

Gråbekka`s Blogger sa...

Takk for boktips, har ikke hørt om boka eller forfatteren før:)

Anonym sa...

Denne har jeg kikket interssert på og i siden vi fikk den i biblioteket. Og nå har jeg noen linjer å si om den om noen trenger en anbefaling. Glimrende.

Bjørn, som ikke kan lese alle bøker som fenger interessen, det er ikke nok timer.

Synne sa...

Ja, en burde egentlig hatt minst to-tre liv til lesing og ett til alt annet.

Knirk sa...

Leser du engelsk? Da må du lese om VIN! Det er kul dame det - i Mistborn trilogien til Brandon Sanderson. Første boka heter The Final Empire.

astridterese sa...

Jeg hadde ikke hørt om denne serien, men er glad du gjorde meg oppmerksom på den. Jeg la en lapp til innkjøpsansvarlig for barne/ungdoms bøker og håper den straks blir kjøpt inn til vårt bibliotek og :-)

Synne sa...

Lise, takk for tips! Vin virker som ei dame jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med.

Mari sa...

Jeg er så enkel å overtale at jeg bestilte meg boken. Føler jeg bør støtte forlag som tør å satse på å oversette fantasy, vi trenger fler av dem :)

Synne sa...

Det er sant! Opp og fram med det norske språket:)