tirsdag 19. juli 2011

Harry Potter og Dødstalismanene, del 2 (full av spoilere!)

I går så jeg siste film om Harry Potter på kino! Hadde ventet på det lenge. Og ryktet om seksere og femmere i norske aviser skrudde forventningene skyhøyt opp (tross bange anelser i fjor). Farlig, sånt!
Selv om det var en flott film var jeg ikke hundre prosent fornøyd, og den får noe mellom en firer og femmer fra meg.

Først noe som ikke gjelder filmen som sådan: tredimensjonale forstyrrelser. Jeg satt der bebrillet og lurte på hvor 3D-elementene egentlig skulle komme inn. Den norske underteksten - som jeg sjelden leser fordi jeg har lest bøkene på engelsk - stod tydelig ut, og ellers noen enkeltgjenstander lag på lag. Da jeg endelig hadde bestemt meg for at jeg ikke ville gruble over effektene var vi nesten ferdige med scenene i Shell's Cottage. Moralen er: Synne, se filmen igjen i 2D!
Svevende Voldemort-biter var bra, selv om en overaktiv fantasi kan lure på om disse flakene vil invadere oss i salen, som speilbitene i H.C. Andersens eventyr om Snødronningen.

Så forflyttet vennene våre seg til Gringotts-banken, og denne scenen var veldig bra lagd! Liker riktignok ikke filmskapernes valg om å la Polyjuice-drikkere beholde sin egen stemme (startet i film 2), skulle gjerne hørt Helena Bonham Carter si "at once! ... Please?" Vil ikke stemmen røpe personen? Uansett - likte både goblinene, tvillingformelen og ikke minst dragen.

Siden gikk det raskt framover. Først en snartur innom Hogsmeade og et møte med Dumbledores bror Aberforth (som faktisk lignet på Albus - bra!) der vi kanskje kunne fått vite litt mer om eks-rektorens dystre hemmeligheter, men skitt la gå. Så kommer de seg inn på trollmannsskolen (maleriporten er nydelig!) og møter vennene sine. Sterkt! Tydelig slutt på filmserien - vi ser mange kjente og (delvis) kjære fjes (Slughorn! Cho Chang! Colin! Filch!) og får en følelse av fellesskap.
A propos slutt på serien: Bruken av musikk fra tidligere filmer er effektfull! Vi er i Harry Potter-familien! (Men som søster har sagt, fraværet av musikk i visse scener er også en genistrek.)
Etter en grøssende nazi-aktig scene hvor Snape oppfordrer til forræderi (avsløre Harry) står helten vår fram selv og utfordrer læreren, som flykter. Annerledes enn i boka, men gjør det mye? Har ikke bestemt meg.

Slaget på Hogwarts fyller det meste av filmen. Spennende og virkningsfullt! Ble letta over at det ikke viste seg å være noen orker i den digre, dataanimerte hæren til Voldemort.
MEN: Jeg ville heller sett Tonks og Lupin dø (hvorfor klarte de ikke å få tak i hverandres hender, forresten?) og Weasley-tvillingene bli skilt for siste gang - gjerne i sakte film, med eller uten stemningsfull musikk - enn Harry bli snurret inn i noen mystiske bånd av Voldemort og en spektakulær utforflying fra/rundt Hogwarts-tårnet. Kampscenen mellom de to var rett og slett for lang, syns jeg. Kanskje litt vel kort i boka, men begrensningens kunst, mine venner...
Heldigvis kuttet de ut den idiotiske idéen om at Voldemort griper tak i kjeven til Harry (sett i forhåndsklipp). De har jo tryllestavene sine, det er dem de kjemper med - med dramatisk negativt utfall for Voldemorts del.

Ellers var jeg fornøyd med det aller meste! For eksempel:
  • Ron og Hermione i Mysteriekammeret. Yesssss! Savnet ei utdyping fra boka. Og de to har vel aldri hatt en scene helt alene som jeg kommer på.
  • Snapes minner fra Tenketanken. Rickman spiller veldig følsomt og likevel ikke overdramatisk. Ikke rart Halvblodsprinsen har blitt kåret til den beste Potter-karakteren! 
  • Helena Ravnklo (Den grå damen) og letingen etter diademet.
  • Dødsscenen i skogen.
  • King's Cross. Gambon blir bedre og bedre som Dumbledore! Minus for en "baby" som ligner for mye på Voldemort før oppstandelsen i film 4 (urg!). I boka kjente jeg noe som lignet på medfølelse for denne mystiske skapningen som Harry vil hjelpe.
  • Epilogen. Her er det nesten umulig å ikke se etter effekter, sminke og så videre! Men skuespillerne var ikke oversminket, det var mer fokus på kroppsspråk og væremåte. Jeg ville likt en mer engstelig, liten Albus som Harry virkelig måtte trøste. Kanskje Ron kunne fått en morsom replikk mot slutten også? Kanskje i en slettet scene?
Jeg vil se filmen igjen og håper jeg kan få et bedre utbytte av den da!

Her har jeg anmeldt film 6, og her del 1 av film 7.

Til slutt en snutt fra Hillywood Show. Dobby var min favoritt!



Andre anmeldelser jeg har lest av HP7 del 2:
The Witch of the North
Ikke bare ei bok (litt generell)
Bokmerker.org ("ikke altfor euforisk"), og en mer positiv her
The Daily Prophet (heller ekstatisk!)
Tonårsboken

5 kommentarer:

May Brit sa...

Storkoste meg under hele filmen! Glad jeg valgte å se den i 2D:) Skulle ønske de brukte mer tid på broren til Albus, og er enig e de andre elementene du nevner i teksten! Trist at det er over.... Skal i alle fall se den en gang til!

Heksa sa...

Så filmen i 2D. Jeg har alltid litt problemer første gang jeg ser filmen, for hjernen min jobber på høygir etter å huske hva som var i boken, hva som mangler osv. (det er såpass lenge siden jeg leste bøkene). Men det var mange rørende scener, og sluttscenen som jeg ikke syntes fungerte i boka, fungerte bra i filmen :)

Silje sa...

Jeg så filmen i 3D i dag og tror jeg vil se den igjen i 2D. Mest fordi jeg vil se den igjen uansett, men også fordi jeg som deg ble noe distrahert i starten. Jeg må fordøye filmen litt mer, men tror jeg er ganske fornøyd. Jeg er litt skuffet over manglende forklaring på hvorfor Harry ikke måtte dø likevel og at hele mysteriet rundt Snape ikke ble ordentlig forklart. Dette var noe av det jeg likte absolutt best i boken og jeg synes ikke det ble like godt fremstilt på film. Det er lenge siden jeg leste bøkene også, så sliter litt med å huske alt. Som da boken var slutt var det også vemodig at alt nå er over.

Synne sa...

Silje, dette med manglende forklaringer rundt en karakter minner om film 6, der de hadde så mange sjanser til å la oss bli bedre kjent med Voldemort, men ikke grep dem!
De er rett og slett flinkere på action enn på dybde, tror jeg.

Synne sa...

... og så savnet jeg mer om unge James og Lily, Sirius og Lupin i film 5 (i Snapes tanker). Der ble jeg utrolig skuffa over å bli avspist med et halvt minutt kryssklipping med skuespillere som var milevidt fra forventningene mine.