onsdag 16. februar 2011

Å forske på slekta

Fotograf ukjent
I går hadde biblioteket besøk av ei ung jente på utplassering fra videregående. Etter hvert som hun fikk omvisning og informasjon og små oppgaver ble jeg minnet på en ting som jeg alltid har visst: folkebiblioteket er en arbeidsplass med variasjoner! Selv om vi har hver våre oppgaver har vi også en del felles. Det er mye rutine, men menneskene vi møter i løpet av dagen og behovene de har gjør jobben levende. (Hvilken bedrift - utenom dagligvare - når så mange forskjellige mennesker?) Og så kan vi av og til få spennende oppgaver som denne, i går:

Ei dame ringte fra Oslo for å få informasjon om kusina si, som døde i ei ulykke i Ål under krigen. Hun hadde lyst til å få vite så mye at hun kunne fortelle slekta si om dette.
Dermed ble det oppslag i lokalhistoriske bøker, og også en tur sammen med jenta bort til bygdearkivet (hvor vi så etter avisartikler fra 1940). Da føler en seg som en ekte detektiv.

Historie er spennende, når du tenker på det.

Mannen på bildet er min tipp-tipp-tipp-oldefar. Tror jeg.

2 kommentarer:

Ladybug sa...

Jeg er veldig glad i historie :D I tillegg til lesing er slektsgransking en av mine store interesser.

Tipp-tipp-tipp-oldefaren din så ut til å ha vært en meget ordentlig mann.

Det eneste jeg syntes er litt synd er at man alltid skulle være så alvorlig på bilder før i tiden(men det er nå en del av historien det også). Har mang en gang ønsket meg å se bilder hvor personene så ut med et smil i fjeset også.

Synne sa...

Helt enig!