fredag 14. januar 2011

En sterk kandidat til "vakreste bok lest i 2011"



Foto: Synne Fredriksen

Etter den dagen da jeg så elefanten, lot jeg meg selv se mer og tro på mer. Det var en lek jeg lekte med meg selv. Da jeg fortalte Alma hva jeg så, lo hun og sa at hun syntes jeg hadde en herlig fantasi. Jeg omskapte steiner til diamanter for øynene hennes, sko til speil, glass til vann, jeg ga henne vinger og trakk fugler ut av ørene hennes og hun fant fjær i lommene, jeg ba en pære bli til ananas, en ananas til en lyspære, en lyspære til månen, og månen til en mynt som jeg knipset for å se om det ble mynt eller krone, og kjærligheten vant. Jeg vant; begge sider hadde krone.
Og nå, mot slutten av mitt liv, kan jeg knapt skjelne mellom det som er virkelig og det jeg tror. Dette brevet i hånden min, for eksempel - jeg kjenner det mellom fingrene. Papiret er glatt, bortsett fra i brettene. Jeg kan brette det ut, og brette det sammen igjen. Brevet finnes, like sikkert som at jeg sitter her.
Og likevel.
I mitt hjerte vet jeg at hånden er tom.

(Nicole Kraus: Kjærlighetens historie)

3 kommentarer:

Lena sa...

JAAA!!!!!

Ladybug sa...

Denne boken er bare herlig! Hvis det titter andre innom som ikke har lest den så anbefales den på det sterkeste av meg :)

Synne sa...

Jeg fikk en sånn forelska følelse. Langt nede i magen. Og så kribla det i kroppen. Kommer et innlegg til:)