Barndommens glada lekar

Når jeg har tenkt på barndommen min, har jeg alltid sett for meg at jeg satt i godkroken i sofaen og leste. Nesten hele tida. Vel, det stemmer ikke. Siste kveld i sørlandsferien min satt jeg med lillesøster og så igjennom et lite utdrag av alle tegningene vi tegnet for mange år siden. Pappa har spart på dem.

Bøkene var en utrolig inspirasjonskilde og ga næring til fantasien (!), og dette skinte igjennom i mine to andre hovedaktiviteter: tegning og skriving. Jeg tegnet MASSE. Av og til tegnet jeg til historiene jeg skrev. Tegneserier, noveller, forsøk på romaner...
For eksempel skrev jeg om Superpølsa. Husker ikke helt hva den handlet om annet enn at Superpølsa egentlig var en vanlig gutt som av en eller annen grunn fikk superkrefter når han tok på seg pølseskinn. Utrolig oppfinnsomt!

Jeg var også opptatt av orden. Jeg lagde faktisk (bibliotek-)katalogkort til fortellingene. Nesten litt flaut og iallfall fascinerende!