søndag 2. mai 2010

Tre gode bøker

1. I lovens navn! av Terry Pratchett. Strålende som alltid! Her er det et vekterkorps som har fått i oppgave å passe på at skurkelaugene i Ankh-Morpork får fritt spillerom. Selv er de nederst på rangstigen. Den litt naive, men lovlydige "dvergen" Gulrot er nyansatt. Han skjønner ikke dette og rydder (roter) opp i saker og ting. Drager stikker innom fortellinga etter hvert sammen med en mannhaftig dame, og Det Opplyste Broderskap planlegger en skummel påkallelse. De er selve parodien på hemmelige brorskap og seremonielle sekter, hør bare hva Overstormesteren sier:

Er den tredobbelte sirkelen behørig trukket opp? Ere alle her som Ere her? Og det er best for en kunnskapsløs at han ikke er her, for han vil bli ført fra dette stedet og få sin varpel skåret opp, sine testudiner slengt for alle vinder, sin snollert revet i stykker med mange kroker og sin figling plassert på en stake...

Du vet ikke hva en varpel er? Vel, det vet ikke medlemmene av Broderskapet heller. Men det gjør jo ikke noe når en bare har den rette innstillingen.
Hvem er Overstormesteren? Se, det er et spørsmål som ikke blir besvart før mot slutten, og det gjør boka veldig spennende!

2. Spøkelsesjeger av Michelle Paver. Siste bok i Ulvebror-serien. Skuffer ikke!  Det er vinter, kaldt og farlig. Torak må ut på reisen til Fjellene for å kjempe mot sjel-eteren Eostra for siste gang. De to bestevennene hans, Renn og Ulv, følger etter - men ikke bare for å hjelpe Torak. Renn flykter også fra skjebnen sin, som ser ut å være ei framtid som sjaman for Ravneklanen. Ulv leter etter valpen sin, som er bortført av Eostras ugle. Det er skummelt, intenst...

3. Heksenes datter av Dorota Terakowska. Fantasy skrevet av en polsk forfatter; spennende! Ei lita jente med gullhår og brønnblå øyne får opplæring av fire forskjellige hekser opp igjennom barndommen sin. Hun lærer magi av ulike slag, og hun lærer om landets historie. Snart kan hun snakke med stjernene og trylle ekorn om til kongler, det siste bare for gøy. Kunnskapene og selvtilliten er det ingen ting i veien med, men hva med medfølelse og kjærlighet til menneskene? Heksene har ikke lært henne å elske, og det viser seg å være katastrofalt når landet skal befris fra de barbariske Inntrengerne fra steppene. De har styrt landet med jernhånd i flere hundre år, men det fins en Sang som synges i hemmelighet og som forteller om en redningsmann. 
Minus for dette som dessverre er så typisk for mange fantasybøker: heltene er høyreiste, slanke og gjerne blonde; skurkene svartmuskete og tettbygde.
Ellers virkelig bra bok!

3.

5 kommentarer:

elis lesebabbel sa...

Sjekket opp Heksenes datter i Deichmans base og fant ut at jeg har lest den. Men syntes den var FORFERDELIG dårlig oversatt!

knirk sa...

Hei du. Tenk at jeg aldri har lest Terry Pratchett. Det må jeg vel egentlig gjøre noe med. Og du - jeg pleier aldri å slakte bøker sånn som jeg gjorde i dag. Det er unødvendig og ufint. Men jeg ble så utrolig provosert av den boka - og da måtte jeg bare glefse litt. :o) Håper jeg var noenlunde saklig i kritikken min hvertfall.

Synne sa...

Det er lov å slakte. Regner med at Cast ikke kan norsk;) Anmeldelsene med flest følelser i er de beste. Prøver å tenke på det her på bloggen, lett å bli tørr.

Eli, oversettelsen tenkte jeg ikke på! Uvanlig for meg...

Anonym sa...

Må bare få mene en liten ting om Prarchett.. Han MÅ leses på engelsk! Har prøvd etpar av dem på norsk, og det funker ikke. Det er så mye som blir borte og .... bare dumt på norsk. Finn dem på engelsk, start med den første og les deg utover til du er ferdig. Mange artige timer foran seg, da.. Og ta de som ikke er Discworld også, når du først er i gang..

Hasse

Synne sa...

I neste liv, Hasse;)