lørdag 29. mai 2010

Denne liker jeg 2: Opp i lufta

Skikkelig eventyrbok fra Artemis Fowls "pappa" med handling fra Irland på slutten av 1800-tallet.
Jeg ble litt skeptisk da jeg skjønte at den foregikk på 1800-tallet, siden jeg ikke er spesielt begeistra for historiske romaner - men det glemte jeg fort.

På den irske øya Store Saltee bor gutten Conor Broekhart med mor og far. Han er bestevenner med prinsesse Isabella (selv ei lita øy har en konge!), som blir med ham på ganske uskyldige eventyrferder rundt slottet. En av disse holder på å gå alvorlig galt når slottstårnet tar fyr, men snarrådige Conor redder seg og Isabella ned fra taket med en improvisert drake.
Conor vet nemlig litt om det å fly. Han ble faktisk født rett etter en dramatisk luftballong-styrt i Paris. Og han får en flink læremester, Victor, som ikke bare setter ham inn i  flykunstens hemmeligheter, men også i kampkunst.
Alt er ikke som det skal på den ellers så fredelige øya. På naboøya Lille Saltee er den grusomme Bonvilain hersker over et fengsel, men han har større ambisjoner og utfører to katastrofale mord i slottet. Conor blir fanget og dømt til fengselsstraff for mord han ikke har begått. Den geniale Bonvilain finner ut hvordan han skal knuse Conors far Declan og Conor på samme tid - han narrer faren til å tro at det er Conors drapsmann som sitter i cellen (slått til det ugjenkjennelige):

Et øyeblikk etter geleidet han Declan Broekhart inn i rommet. Conor hadde aldri før sett faren så ulykkelig. Declans rygg, som vanligvis var rak som en linjal, var nå kroket og skjelvende, og han holdt fast i Bonvilain slik en gammel mann støtter seg til pleieren sin. Ansiktet var det verste. Det var dratt av sorg: Øyne, munn og rynker rant som smeltet stearin.
"Her er han," sa Bonvilain lavt, med mye medlidenhet. "Dette er ham. Bare et par sekunder."
Conor beveget seg langsomt og forsiktig mot veggen, prøvde å rette seg opp.
Pappa, prøvde han å si. Pappa, hjelp meg. Men alt som unnslapp de hovne, forslåtte leppene var svake stønn.
Declan Broekhart raget over ham med tårene dryppende fra haken.
"Takket være deg," hvisket han. "Takket være deg..."
Og så gjorde han et framstøt mot Conor, ikke for å omfavne, men for å drepe ham.

- Conor blir sendt til fengselet, der han forandrer seg til en bitter, hard ung mann, ikke ulik Jean Valjean i Les miserables - eller Greven av Monte Cristo? Han blir torturert, hundset og truet av profesjonelle drapsmenn.

Det er vondt å lese.

Heldigvis blir han ikke der. En ekte Flyger må opp i lufta, selv om han er innestengt i stein!

Les boka! Jeg sier ikke mer.

Ingen kommentarer: