onsdag 31. mars 2010

Toglesing

På påsketoget er det veldig kjekt å ha med seg ei bok. Denne gangen hadde jeg med meg Ken Folletts World without end (på norsk I all evighet), en historisk roman fra middelalderen på vel 1000 sider. Det gjør ikke noe at den er så lang! Det er ikke en typisk spenningsroman eller krim, men jeg må jo vite hvordan det går med disse barna som var vitne til to mord i en skog utenfor en engelsk katedralby. VELDIG spennende altså.

Det eneste spørsmålet er: klarer jeg å spare resten til togturen hjem? Eller lese nå og risikere å måtte sitte med nesa ut i lufta i 8 timer?


mandag 29. mars 2010

Et 19 år gammelt idéhefte

Jeg har lest i et idéhefte for skolebibliotek i Sør-Trøndelag. Det er snart 20 år gammelt (skrevet da jeg gikk på ungdomsskolen). En liten smakebit:

Lærere mener i dag å kunne påvise at stadig flere elever har mangelfull evne til å uttrykke seg både i tale og skrift, og det snakkes om funksjonell analfabetisme. De har gjennomsnittlig dårligere leseferdighet, et dårligere utviklet begrepsapparat og dårligere skriveferdighet enn sine jevnaldringer for bare ti år siden. I tillegg sliter mange med store konsentrasjonsvansker.
Noen av årsakene til denne trenden ligger klart i dagen. En del elever er storkonsumenter av elektronmedia - de er blitt passive, bevisstløse tilskuere, og billedmedia er i mindre grad i stand til å stimulere fantasi og følelsesliv - de krever mindre bearbeiding (...) Datateknologien er på rask fremmarsj, og vi må sørge for at menneskene styrer teknologien og at ikke datateknologien styrer menneskene. For å greie det er det nødvendig at vi utstyrer barna våre med et språk. (...)
Det hevdes at leselysten blant barn er synkende, men Mette Newth mener å ha belegg for at barn kan bli storkonsumenter av litteratur dersom de har et godt bibliotektilbud (...) hun mener at årsaken til mindre leselyst ligger i det enkle faktum at boka formidles dårlig.

AMEN!
Skribentene skriver varmt for bruk av barnelitteratur i undervisninga, og for høytlesning. Og ikke minst for skolebiblioteket:)
Her er deres påstand:

En kan gjøre praktisk talt alle elever til flittige og engasjerte boklesere dersom:
- skolene får et fyldig bokutvalg
- lærerne skaffer seg grundig informasjon om bøker
- skolene får mye mer tid til lesing
- samarbeidet mellom skole og foreldre og biblioteket forbedres radikalt
- alle samarbeidspartnere blir overbevist om at fri lesing er viktig for elevenes personlighetsutvikling


Bortsett fra begrepet "elektronmedia" er det meste her fremdeles aktuelt, syns jeg!  

fredag 26. mars 2010

Det onde

Afrodite og sviket av Ritta Jacobsson er skummel lesning. Jeg mumler inni meg: nei, nei, ikke la det skje, vær så snill, ikke gjør det, ikke vær så brutal, ikke vær så redd, ikke vær så naiv!
Den naive, men etter hvert også skrekkslagne, jenta er Afrodite, en svensk hobbydetektiv som snuser i farlige ting. Boka begynner mørkt med ei anna jente som leter fortvilet etter katten sin og finner den ille tilredt. Hun vet hvem som har gjort det, men ikke vi. Ennå.
Boka er veldig spennende. Men: Afrodite er veldig treg til å fatte hvor farlig og alvorlig det er, det hun har rotet seg inn i. Litt som i denne boka, punkt 2. Det hjelper på spenninga, men får det til å skurre hos meg. Hun er også vel aggressiv og hevnlysten i pressede situasjoner, til helt å være:
Jeg kastet meg over Simon og dro dagboken ut av hendene på ham.
Du, din stinkende, motbydelige, spinkle rotte, hveste jeg gjennom tennene som den filmhelten. Skjønner du ikke hvilken taper du er! Dette skal du få igjen for!

Det meste skjærer seg for Afrodite. Et lite lyspunkt fins i kameraten/forelskelsen Linus, men til og med han er svak når det virkelig gjelder... sier ikke mer.

Flere og flere bøker tar for seg den økende volden blant ungdommer i dag. Det er grusomt. Ikke misforstå, all vold og psykologisk terror er grusom uansett, men tenårige psykopater altså ...
Jeg kommer på tre til:
1) Ingenting av Janne Teller. Her er det en vennegjeng som bruker veldig sterke virkemidler for å overbevise klassekameraten sin om at det er noe som betyr noe i livet.
2) Jenteloven av Annette Münch. Denne har jeg ikke lest, men har ikke veldig lyst til å lese den heller.
3) Kaoskrigeren av Annette Münch. Her med gutter i rollene.

tirsdag 23. mars 2010

Fred, min viktigste rikdom


Fredag 22. oktober 1993. Det er bare åtte dager til jeg fyller 16. Jeg går første år på videregående. Jeg liker å gå på skolen, å lære. På fredager har jeg et "valgfag" (obligatorisk) som heter Fred og sikkerhet. Vi skal reise til Brüssel og besøke NATO i løpet av skoleåret. Det høres litt skummelt ut, men spennende på en positiv måte også. Har aldri reist så langt før.
Det er så godt her hjemme. Jeg har familie, mat og en følelse av å høre til.

Fredag 22. oktober 1993. John Bosco Ngendakurio på 13 står foran huset sitt i landsbyen sin i Burundi. Han ser moren, faren og storebroren bli hogd i stykker med macheter av en hutumobb. Han klarer å rømme sammen med lillebroren sin Bernard. Det blir begynnelsen på en kamp for tilværelsen, en kamp jeg aldri vil kunne forestille meg.

Johns historie har jeg nå lest i boka Kryssild: Mitt liv som flyktning i Burundi, Tanzania, Norge. Den er lett å lese, men er forferdelig vanskelig på samme tid.

Fred, min viktigste rikdom!
Jeg elsker deg,
og alle skulle elske deg.
Du beskytter livet mitt.
Der du er,
bor mennesker i harmoni.
      (Dikt av gammel kvinne på flukt i Burundi)

mandag 22. mars 2010

The not so final countdown...

Det er moro å ha noen små countdowns, noen litterære høydepunkt i den store romanen som livet er! Nok poetisk tenkning. (Forresten, hva slags roman ville livet mitt blitt?)
Uansett. Nederst på bloggen min SKULLE DET VÆRE to telleapparat. Men det klarte visst ikke Blogger å få til. Den ene gjelder bok 3 i serien om Dødslekene (Suzanne Collins), den andre siste film i Harry Potterserien, del 1. Merkelig forresten hvor lett det er å glemme en bokserie som har holdt konsentrasjonen vår (min) i så mange år; godt å ha en dramatisering å glede seg til!
Det var altså Dødslekene som vant, så langt. Harry får vente litt.
Og for å virkelig understreke poenget (i overkant dramatisk, vet det, men forventer meg dramatikk!):

lørdag 20. mars 2010

Gjenbruk

Det hender at til og med en bibliotekar kjøper ei bok! Og det hender også at en bibliotekar angrer kjøpet etterpå! Bytting er bra. Derfor tok jeg meg en tur til Fretex i dag og leverte noen u(t)leste bøker sammen med filmer, cder og klær. Anbefales!
Og for vel 300 kroner fikk jeg:
  • to nydelige, varmgrønne gardiner (så fine som de bare var på syttitallet)
  • fire påskelysmansjetter
  • en antikk utseende lampe med marmorstett 
  • en enkel hvit jumper
  • et stort pizzabrett i peddik
  • varm sjokolade og en ciabatta. 
Fornøyd? JA!

onsdag 17. mars 2010

Disse bør du ha lest?

Via bloggen Les mer fikk jeg tips om ei BBC-liste over bøker en bør ha lest. Det er det jo så mange synspunkter på, men jeg liker konkurranser og lister! Klar for avhuking (er det det det heter?)

1 Pride and Prejudice – Jane Austen x
2 The Lord of the Rings – JRR Tolkien x
3 Jane Eyre – Charlotte Bronte x
4 Harry Potter series – JK Rowling x
5 To Kill a Mockingbird – Harper Lee
6 The Bible x
7 Wuthering Heights – Emily Bronte x
8 Nineteen Eighty Four – George Orwell x
9 His Dark Materials – Philip Pullman x
10 Great Expectations – Charles Dickens
11 Little Women – Louisa M Alcott
12 Tess of the D’Urbervilles – Thomas Hardy x
13 Catch 22 – Joseph Heller
14 Complete Works of Shakespeare
15 Rebecca – Daphne Du Maurier
16 The Hobbit – JRR Tolkien x
17 Birdsong – Sebastian Faulk
18 Catcher in the Rye – JD Salinger
19 The Time Traveler’s Wife – Audrey Niffenegger
20 Middlemarch – George Eliot
21 Gone With The Wind – Margaret Mitchell x
22 The Great Gatsby – F Scott Fitzgerald x
23 Bleak House – Charles Dickens
24 War and Peace – Leo Tolstoy
25 The Hitch Hiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams x
27 Crime and Punishment – Fyodor Dostevsky
28 Grapes of Wrath – John Steinbeck
29 Alice in Wonderland – Lewis Carroll
30 The Wind in the Willows – Kenneth Grahame
31 Anna Karenina – Leo Tolstoy
32 David Copperfield – Charles Dickens
33 Chronicles of Narnia – CS Lewis x
34 Emma - Jane Austen
35 Persuasion – Jane Austen x
36 The Lion, The Witch and The Wardrobe – CS Lewis x
37 The Kite Runner – Khaled Hosseini x
38 Captain Corelli’s Mandolin – Louis De Bernieres
39 Memoirs of a Geisha – Arthur Golden
40 Winnie the Pooh – AA Milne
41 Animal Farm – George Orwell x
42 The Da Vinci Code – Dan Brown x
43 One Hundred Years of Solitude – Gabriel Garcia Marquez
44 A Prayer for Owen Meaney – John Irving
45 The Woman in White – Wilkie Collins
46 Anne of Green Gables – LM Montgomery x
47 Far From The Madding Crowd – Thomas Hardy
48 The Handmaid’s Tale – Margaret Atwood x
49 Lord of the Flies – William Golding x
50 Atonement – Ian McEwan x
51 Life of Pi – Yann Martel
52 Dune – Frank Herbert
53 Cold Comfort Farm – Stella Gibbons
54 Sense and Sensibility – Jane Austen
55 A Suitable Boy – Vikram Seth
56 The Shadow of the Wind – Carlos Ruiz Zafon x
57 A Tale Of Two Cities – Charles Dickens x
58 Brave New World – Aldous Huxley x
59 The Curious Incident of the Dog in the Night – Mark Haddon
60 Love In The Time Of Cholera – Gabriel Garcia Marquez
61 Of Mice and Men – John Steinbeck
62 Lolita – Vladimir Nabokov
63 The Secret History – Donna Tartt
64 The Lovely Bones – Alice Sebold x
65 Count of Monte Cristo – Alexandre Dumas
66 On The Road – Jack Kerouac
67 Jude the Obscure – Thomas Hardy
68 Bridget Jones’s Diary – Helen Fielding x
69 Midnight’s Children – Salman Rushdie
70 Moby Dick – Herman Melville
71 Oliver Twist – Charles Dickens
72 Dracula – Bram Stoker x
73 The Secret Garden – Frances Hodgson Burnett x
74 Notes From A Small Island – Bill Bryson
75 Ulysses – James Joyce
76 The Inferno – Dante
77 Swallows and Amazons – Arthur Ransom
78 Germinal – Emile Zola
79 Vanity Fair – William Makepeace Thackeray
80 Possession – AS Byatt
81 A Christmas Carol – Charles Dickens
82 Cloud Atlas – David Mitchell
83 The Color Purple – Alice Walker
84 The Remains of the Day – Kazuo Ishiguro
85 Madame Bovary – Gustave Flaubert
86 A Fine Balance – Rohinton Mistry
87 Charlotte’s Web – EB White
88 The Five People You Meet In Heaven – Mitch Albom
89 Adventures of Sherlock Holmes – Sir Arthur Conan Doyle
90 The Faraway Tree Collection – Enid Blyton
91 Heart of Darkness – Joseph Conrad x
92 The Little Prince – Antoine De Saint-Exupery x
93 The Wasp Factory – Iain Banks
94 Watership Down – Richard Adams
95 A Confederacy of Dunces – John Kennedy Toole
96 A Town Like Alice – Nevil Shute
97 The Three Musketeers – Alexandre Dumas
98 Hamlet – William Shakespeare –
99 Charlie and the Chocolate Factory – Roald Dahl x
100 Les Miserables – Victor Hugo x

Jeg teller. 33 bøker, dvs en tredel! Og så er det jo bøker blant disse jeg har lyst til å lese en gang i framtida. 

tirsdag 16. mars 2010

Denne boka ga meg frysninger!

Boka heter Merket og er først i vampyrserien "House of Night". Hvorfor jeg fikk frysninger?

1. Jeg var forberedt på at den skulle være noe à la Engleakademiet (Annie Dalton), der englene ikke havner i et gyllent slott klimprende på harper, men i en supermoderne by der du kan shoppe og der lærerne eller elevene ser ut som supermodeller (når jeg tenker meg om kom Susie et stykke på vei i denne boka, men uten sammenligning forøvrig!)
Den VAR akkurat sånn! Brrrrrrr. Bare bytt ut engler med vampyrer. Og med "sånn" mener jeg sukkersøt, klisjefylt til fingerspissene og ganske overfladisk. Lei for det hvis jeg ødelegger leseropplevelsen for noen, men det er min mening.
Sjekk dette:

"Da reiste en av jentene fra en gruppe foran den ene tvskjermen seg. Hun var lav og blond og nesten helt feilfri. Hun minnet meg faktisk om en yngre utgave av Sarah Jessica Parker, SJP (som jeg ikke liker, forresten, hun er bare så ... så ... irriterende og kunstig fresh)."

Denne Buffykopien er da Afrodite, hovedpersonen Zoes hovedmotstanderen i kampen om "vampeguttenes" (eller egentlig en av dem, en Supermannkjekk type) og yppersteprestinnens gunst. Yppersteprestinne?!? Følg med til neste punkt.

2. De av dere som måtte tro at Harry Potter med sin usynlighetskappe, immivering og "expecto patronum" kan lære barn heksekunst og magi må bare tro om igjen. HER er boka som inneholder detaljerte beskrivelser av seremonier der en skal påkalle åndene, hvilke urter en skal bruke, hvilken retning en skal snu seg i og de riktige ordene. Nå vet jeg ikke om dette stemmer med den virkelige wiccatroen (og om det virker har jeg liten tro på), men jeg liker det ikke. Faktisk går det an å glemme at det er vampyrer i hovedrollene; de er først og fremst hekser med "littegrann" blodtørst. Snacks.
En positiv ting er at magien, selvfølgelig, må brukes i det godes tjeneste. Helst ikke som personlig hevn heller, selv om det kan være en interessant bieffekt. Ellers kan jeg nevne at gudinnetroen og seremoniene som Zoe utfører har sammenheng med cherokeeindianerne (noe som igjen får meg til å tenke på denne boka, selvfølgelig!)

3. Jeg ble oppslukt av boka. Det er først og fremst DET som gir meg frysninger.

Når jeg nevner Harry Potter: Bertie Botts Jelly Beans (trollmannssukkertøy) og Wyrde Sisters (trollmannsrockeband) virker mer naturlige enn Cola og cowboyhatter på en skole der tenåringer lærer å bli vampyrer. Det er ett eller annet med denne koblingen mellom vår verden og den andre som er så vanskelig å få til.

onsdag 10. mars 2010

The Tough Guide to Fantasyland

Kjøpte den på Amazon. Måtte bare ha den! Spennende med nye fantasybøker, men også med morsomme parodier på sjangeren.

Et lite utdrag:

"Animals. See ENEMY SPIES, FOOD and TRANSPORT. Apart from creatures expressly designed for one of these purposes (and this includes HARES and RABBITS), there appear to be almost no animals in Fantasyland. Any other animal you meet will be the result either of a WIZARD'S BREEDING PROGRAMME or of SHAPESHIFTING." ("breeding programme": avlsprogram; "shapeshifting": hamskifte)

og

"Colour coding: Complexion. Corpse white is Evil, and it grades from there. Pink faced folk are usually midway and pathetic. The best face colour is brown, preferably tanned, but it can be inborn (...) So, if your acquaintance is wearing green and is blue eyed and brown faced, she/he will be OK. Caution: Do not apply these standards to our own world. You are very likely to be disappointed." ("complexion": hudfarge)

Er det rart at jeg sitter og gliser over denne boka?

tirsdag 9. mars 2010

Helt gresk



To bøker med greske innslag:


Lyntyven av Rick Riordan. Den har jeg nevnt også her. Spenningsbok, første i serie om den uheldige, men tapre Percy Jackson som en dag oppdager at han er gudesønn, nærmere bestemt (spoiler spoiler spoiler!) den greske havguden Poseidons sønn. Dette gjør at han kan bruke vann som våpen. En fordel når han blir utvalgt til å finne Zevs lyn, som noen har tatt. Percy havner på en trollmannsskole, eller en treningsleir om du vil, der barna til de forskjellige greske gudene bor i hver sine hytter. I tillegg møter han andre figurer fra gresk mytologi; bestevennen viser seg å være en satyr og læreren en kentaur.

Gudene og figurene er mer eller mindre menneskelige; noen beveger seg blant menneskene (som krigsguden/motorsykkelbøllen Ares), andre (som Zevs og Hades) holder seg i sine respektive guderiker.  
Veldig fascinerende, faktisk! Følte underveis at blandingen mellom mytologi og realisme ble litt unaturlig (for eksempel videooverføring via vannslanger), men spennende er det.

Magikeren av John Fowles. Dette er en "realistisk" roman, men med et mystisk skjær. Løgn og sannhet er viktige tema i tillegg til moral og egoisme. I begynnelsen var det veldig spennende å gjette på hva som var løgn og sannhet, men etter hvert ble det så mange lag av løgn at jeg ble sliten, forvirret og frustrert. Kanskje det er meningen?

Hovedpersonen er en ung engelskmann som reiser til en gresk øy for å jobbe på en kostskole. Han møter en gammel mann som forteller historier og som har en gjeng med skuespillere rundt seg. Skuespillere som avslører hemmeligheter for hovedpersonen som slett ikke er sanne, og som framfører tablåer med elementer fra gresk mytologi.

Ikke bare alle lagene av løgn gjorde meg frustrert, men også referansene til mytologi og litteratur (helst Shakespeare; blant annet Hamlet), viktige poeng som sjelden ble forklart. I tillegg kom det latinske uttrykk og setninger som sannsynligvis er viktige for helheten, men som ikke blir oversatt. Du bør være godt bevandret i de klassiske kunster for å få fullt utbytte av boka.
Likevel veldig spennende og på sitt skumleste ganske så skummel.

Altfor mange bøker å skrive om...


Derfor blir det ganske fort og gæli (er det ikke stort sett sånn i blogger?).

Trippel F av Torkil Williksen. Spenningsbok som hadde vært veldig bra hvis ikke språket hadde vært så irriterende gammeldags og rart. Prøv å oversette dette avsnittet til normal norsk som barn skjønner (s. 121):
"Han greide ikke holde igjen lenger. Punktet hvor det ikke var noen vei tilbake var på nytt passert. For andre gang i løpet av en dag gråt han sine modige tårer i Hannes nærvær (...) Herregud, han følte seg som en bedriten sippunge. Hva måtte hun ikke tenke om ham som til stadighet tok til tårene?" 

Langstilkbyen av Sturle Brustad. Fascinerende eventyrfortelling om lille Nils som må redde søsteren sin, Lingalina, og resten av landsbyen sin fra de løgnaktige og herskelystne lysmesterne. Jeg så filmen i hodet mitt mens jeg leste! Og denne husket ungene etter at jeg hadde snakket om et utvalg bøker i 3. klasse.

Nifse Nella og syvstjernen av Unni Lindell og Fredrik Skavlan (han må med på grunn av sine flotte tegninger!). Har nå lest både første og andre (denne) boka i serien om det tøffe, av og til overtøffe, lille spøkelset Nella. Hun er frekk og impulsiv, men har et varmt hjerte for de som har det vondt, for eksempel den mobbede fabrikkeiersønnen Pinneus Mysac. Fantasifull og fin, og litt å tygge på for de kulturhistorisk interesserte også!

Caravan: skjult i skyggene av Widar Aspeli. Dette er han som skrev ufoserien om Vokterne, og jeg husket den som en spennende serie. Denne spenningsboka må jeg bla igjennom igjen for å huske. Det handler iallfall om en forsvunnet hund, en mystisk campingvogn, en mørk vrakplass, ei tøff jente og en gutt som har mistet storebroren sin uten at noen vet hvor han er. Og boka er helt klart den første i en serie.

Mørkeboka av Sigbjørn Mostue. Jeg så et "realistisk" opptak fra et forlagsmøte i Cappelen Damm der forfatteren brøt inn og sa til forleggerens sjenanse at denne boka er virkelig; nisser og underjordiske finnes! Det gir han også uttrykk for i selve boka, blant annet underbygd med P.C. Asbjørnsen (eventyrsamleren) sin fortelling om et møte med huldra (fins denne fortellinga?). Ellers er Henrik Ibsen nevnt, med Dovregubbens torturmetode i Peer Gynt: for å bli et troll må du få et snitt i øyet. Snittet gjør at du ser skjevt, du ser ikke sannheten. Og Mostue sitt budskap er at miljøtrusselen er sannheten vi må se. Det er lenker til nettsteder i boka, blant annet ett der jeg fant ut at jeg faktisk er snittet i øyet... Uææ! Rammen rundt er en spenningsroman der en voksen mann og ei ung jente har opplevd skumle ting ingen tror på. Ikke en gang psykologen, som ... nei, nå må jeg ikke si mer!

A propos Peer Gynt: jeg har lest hele skuespillet nå. Spennende. Fullt av uttrykk vi bruker i dag; jeg vet ikke om det var i dette skuespillet de først dukket opp. Iallfall "Gå utenom", sa Bøygen!

torsdag 4. mars 2010

Og vinneren ble...

Sex, død og ekteskap!
Ungdommens kritikerpris gikk altså til denne boka av Jon Øystein Flink.

Utdrag fra ungdommenes begrunnelse:
"Denne boken appellerer til alle typer lesere og innehar et så sterkt driv at alle deltakerne i Ungdommens Kritikerpris 2009/10 har lest den.

Vinneren av Ungdommens Kritikerpris 2009/10 fanger leseren fra første setning. Den har en form som oppfattes som passende og samsvarende med språket, som er flytende og muntlig. Boka er uforutsigbar og hysterisk morsom, noe som bidrar til dens driv. Plottet, der de mest infame opplevelser skildres som helt dagligdagse affærer, inneholder ingen dødpunkt. Boka kan dessuten leses både rett frem som en underholdningsroman, eller tolkes i dybden, der man finner rystende samfunnskritikker.

Forfatteren benytter ironi på en gjennomført måte. Tittelen har en klar sammenheng med både bokas tema og handling og kan tolkes som en harselas over dagens Se & Hør-samfunn. Videre i boka kritiseres sosiale normer og systemer. Nordmenn som lesere gjøres narr av gjennom protagonistens skråsikkerhet over hva lesere vil ha."

Gratulerer!