Nå har sikkert mine trofaste lesere gått og ventet i flere dager på at jeg skulle utdype kommentaren min om at noen "spenningsbøker" ikke er spennende.
Tror faktisk at jeg kan sette dem opp etter spenningsgrad, de bøkene jeg har lest de siste par ukene:
1. Innbrudd på skolen av Lena Lilleste. Handler om hva som skjer når et par gutter midt i et forsøk på å levere tilbake stjålne penger (klassekassa) blir vitner til et farlig innbrudd. De prøver å leke detektiver, som så mange før dem - De fem, Kalle Blomqvist, Frøken Detektiv, Hardy-guttene osv. Men det ble ikke driv her (kanskje nettopp derfor?), syns jeg. Skulle gjerne hatt en niåring eller tiåring å prøve boka på.
2. Mareritt i Venezia av Ingeborg Dybvig. Tenker litt på Venezia-mysteriet av Bjørn Sortland, men en viktig forskjell er dette: "helten" - ei jente som er med fotograf-faren sin på tur - utfører et urealistisk stunt for å stjele tilbake farens gamle kamera fra en skurk. Hvilken 12 år gammel jente vil springe gjennom trange bygater hun ikke er kjent i for å henge seg på en skummel voksen mann, særlig når pappa syns at det ikke er så viktig? Det blir dramatisk, livsfarlig, faktisk, og spennende på sin måte, men...
Det er utrolig hva jeg kan få meg til å tro på i en lesesituasjon. Vampyrer, trollmenn, drager osv. Men det må være realistisk inne i sammenhengen; jeg må kunne tro på personene og tankemåten deres. I fantasylitteraturen er det jo ofte sånn at helten først er i sjokk og ikke ønsker å være spesiell, men så blir nødt til å bruke sine spesielle krefter i kampen mot det onde. De oppsøker ikke egentlig spenningen; den finner dem! Mer om den typen helt senere.
3. Den onde tvilling av Øistein Borge (serien Nino Glass). Klassisk action, et helt annet nivå. Her har vi et radarpar, den lille smartingen Nino og den sterke, trofaste kameraten Lucas, som reiser tilbake i tiden (urealistisk, men spennende!) til London på 1800-tallet. Dette må de gjøre for å forhindre et mord begått av en mystisk Ulvemann. Tenk deg en gammel hestevogn som galopperer bortover en øde landevei i plaskregn, med en mordlysten skurk hengende i døra. Perfekt, syns jeg, til og med den store Overraskelsen til slutt. Andre bok om Nino; den første festa seg ikke så godt, men kanskje verd ei omlesing?
4. Lasarusfenomenet av Kjetil Johnsen (serien Den 4. parallell). Her er vi over i science fiction, litt som Tingen av Kevin Brooks. Hovedpersonen Emma våkner opp etter ei bilulykke og får vite at foreldrene er døde. Onkelen hennes, som hun egentlig aldri har kjent så godt, tar seg av henne. Hun har stadig rare drømmer og en vond følelse av at noe er galt. Noe spesielt skjedde i bilulykka, noe - skal det vise seg - overnaturlig. Og noen vil ha tak i henne på grunn av dette "noe". Fortsettelse følger.
Kommer til å tenke på filmen The Island, der Scarlett Johansson og Ewan McGregor finner ut at de er kloner og må flykte fra kloningsfabrikken. Men det er selvfølgelig bare ett eksempel på hundrevis av slike thrillere!
5. Gone av Michael Grant. To bøker på norsk: Forsvunnet og Mørke krefter, hver på omtrent 600 sider. Ta boka i punkt 4, litt av tematikken og følelsen, og gang det opp med... skal vi si ti? Det har kommet flere serier nå der barn og ungdommer må kjempe på liv og død - Dødslekene, I morgen-serien, og nå Gone (Forresten: har jeg glemt Harry Potter?). Hos Grant skjer det spesielle at alle mennesker over 14 år i en liten by forsvinner i løpet av et sekund, og barna som er igjen må få samfunnet til å fungere og i tillegg kjempe mot et udefinerbart, voksende Mørke som har påvirket noen av barna. (Det er ikke helt klart hvem som er Gode og Onde her; folk skifter side etter sterke opplevelser og i forhold til følelsene sine.)
For å gjøre det hele ekstra mørkt og skummelt har Grant stengt barna inne i ei diger glassklokke av en mur, ugjennomtrengbar. De kan ikke flykte fra hverandre, fra sulten og farene. Veldig, veldig spennende. Noe grøss også. Muterte monstermarker. Minus for unødvendig grundig personpresentasjon (ja, jeg har fått med meg at klovnen pleier å klovne!), men det glemte jeg snart.
Jeg så filmserien Left behind tidligere i høst. Den er bygd på en kristen bokserie som tar utgangspunkt i teorien om "opprykkelsen" av de kristne før den siste tida på jorda. De som er igjen sørger over de som forsvant og er samtidig redde for hva som vil skje med dem selv. Kriser som disse skaper en spesiell atmosfære.
Jeg tror kanskje at det overnaturlige aspektet må inn for at ei bok skal bli spennende nok for meg. Det trenger ikke være engler eller demoner, men noe som løfter meg ut av virkeligheten, noe uforklarlig. En annen dimensjon eller en tidsreise.
Eller et parallelt bibliotek med et spøkelse som truer med Bibliotekpolitiet. Har satt igang med Stephen King.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar