Leste Rasp av Mari Moen Holsve. Tynn bok, fantasy med ei tøff jente i hovedrollen: halvfanden Rasp. Vet ikke helt hva jeg syntes om denne. Tror faktisk at boka var for kort. Fikk lite tid til å bli skikkelig kjent med personene og bygd opp spenninga. Men pluss for veldig mye fantasi!
Fande, hvorfor bruker forfatteren det uttrykket? Fanden (fienden) er et mildt, nordisk navn for Den onde.
Det minner meg om demonene - som er ånder, i kristendommen onde ånder (brukt i betydningen "djevel"): daimonene i Philip Pullmans Lyra-trilogi er et uttrykk for sjelen i menneskene.
Overnaturlige skapninger fra folketroen har vært til stede i den fantastiske, vestlige litteraturen en stund. Alvene, for eksempel. Men nå kommer "nye" inn.
For eksempel ånder, som de arabiske djinnene. Overnaturlige skapninger med en fri vilje. "Genie in a bottle" er "ånden i flasken".
Jeg husker godt den slue, men på bunnen gode djinnen Bartimeus i Bartimeus-trilogien, og jeg har nå begynt på bok 2 i serien Lampeåndens barn, der Philippa og John faktisk er djinner i menneskeskikkelse som må lære seg å kontrollere magien sin.
Vampyrene har jo vært med oss en stund. Men de som på Bram Stokers tid var 100% grusomme, er nå overmenneskelig vakre supermenn, som Edward Cullen, rettferdighetens tjenere i barneskikkelse, som Eli i La den rette komme inn, eller agenter på det Godes side, som Darren Shan. (Han kjemper riktignok mot vampanene, som har overtatt skurkerollen.)
Hvor er englene? Jeg tenker IKKE på de søte jentene i Engleakademiet.
Så kan en spørre seg: fins engler, demoner, djinner, vampyrer osv. osv. i virkeligheten?
Jeg foretrekker å lese om dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar