lørdag 1. august 2009

Se oss!

Jeg har nettopp vært i et fremmed land. Et land der kvinner blir sett på som mannens eiendom, barn som voksnes eiendom - nederst på rangstigen. Fedrene tygger khat og driver dank, mødrene utveksler sladder i telefonen og kjefter barna huden full, eller biter og slår dem. Og barna, de herser med mindre barn.

Døtrene blir brukt som slaver helt til de er store nok til å giftes bort. Kanskje giftermålet blir brukt til nedbetaling av gjeld eller som oppgjør for en konflikt. Får noen se dem snakke med en "vantro" gutt på gaten, blir de kalt for horer. Kanskje de blir sendt til et annet land for å gifte seg. De risikerer å bli seksuelt misbrukt og voldtatt av familiemedlemmer. De er sultne, men tør ikke be om penger. De får høre at ingen vil hjelpe dem utenom familien, dermed tør de ikke stole på noen.

Hvilket fremmed land er dette?

Norge.

Nærmere bestemt det somaliske miljøet i Oslo.

Jeg har lest denne boka. Ei ung somalisk kvinne forteller om livet til sine medsøstre. Med pseudonym, må vite.

Jeg håperhåperhåperhåper at dette er et ekstremt eksempel.

Jeg så nettopp en reportasje fra Sierra Leone. Ei kvinne satt med et lite barn på fanget, tydelig beskyttende og kjærlig. Det er slik ei mor skal være.

Når ei stor gruppe mennesker i et demokratisk land behandler sine barn - sitt eget kjøtt og blod - som søppel, er det virkelig fare på ferde.

Gjør vi nordmenn det verre, i vår naivitet?

Ingen kommentarer: