Hva gjorde jeg da jeg ikke hadde pc?

PC'en min har streika. Kjempekjedelig. Og i går fikk jeg ikke sving på tv-en. Hva nå?
Jeg har faktisk levd uten både PC og TV en gang. Og hva gjorde jeg da?
Jeg leste.

Lest i det siste:

Engelens spill av Carlos Ruiz Zafon. Ikke så bra som den første. Også spennende (her er det spøkelser og hjemsøkte hus på ferde!), men med en skuffende (uforløst, sier de visst) slutt. Hovedpersonen får i oppgave av en skummel forlagssjef å lage en ny religion, en religion som kan få makt over mennesker, og han blir inspirert av en dødebok. Denne oppgaven kunne vært et veldig interessant emne, men det blir en biting. Det blir litt av det meste - grøss og vennskap og kjærlighet. Den røde tråden mangler.
Men jeg kjente at det kriblet i kroppen når de mørkeste avsnittene kom...
Og så var det kjekt å lese mer om De glemte bøkenes kirkegård. Det er en sammenheng mellom de to bøkene, faktisk.

Det stjålne barnet av Keith Donohue. Jeg trodde første at dette var ei fantasybok for barn. Bare hør:
"Det stjålne barnet er historien om Henry Day, en syv år gammel gutt som blir kidnappet av mystiske skogvesener. Kidnapperne er alvelignende byttinger som lever i mørke, skjult i skogene. Fra den dagen av heter Henry Aniday, og skogvesenene gjør ham til en av sine."

Annethvert kapittel handler om Henry, annethvert om byttingen som overtar Henrys liv. Jeg syntes Henrys kapitler var kjedelige, så etter hvert hoppet jeg over dem. Fortellinga om byttingen som må lære å leve som et menneske - og som faktisk HAR levd som et menneske før, viser det seg - er noe helt annet. Han ikke bare må lære å oppføre seg som et menneske, han må passe på at han vokser i riktig takt på de rette stedene...vel. Samtidig må den ekte Henry leve med en barnekropp i et stadig mer voksent sinn.

Jo eldre byttingen "Henry" blir, jo mindre ligner dette på ei barnebok. Og den er det ikke. Den minner faktisk litt om Gå aldri fra meg (den om klonene som vokser opp på en kostskole), med tema som identitet og menneskelige følelser - og så med denne fantasy-/science fiction-vrien.

Alanya-serien av Iselin Alvestad. (Hvor fikk hun det nydelige navnet fra?) Denne serien kommer jeg tilbake til. Tror kanskje ikke det er umulig å ha en "norsk" fantasykveld likevel!