torsdag 28. mai 2009

Klasse på besøk


I dag: atten åtte-niåringer satt som tente lys og så på ei bebrilla kjerring som stempla på et ark og sa "hysj hysj". (Det var meg).
De ble kjempeivrige når jeg fant fram bøkene, fortalte litt, dramatiserte litt...

Jeg kan takke kjære Marianne (Svarstad) for tips til å holde ungene fanget. Variasjon, dramatisering og innlevelse er viktige stikkord. Og så må jeg selvfølgelig like bøkene selv.

Noen av bøkene jeg snakka om med suksess:
- Appelsiner i Ingenmannsland
- Doktor Proktor
- Luxor-mysteriet
- Jada, jada, jada
- De utrolig utrettelige gapperne fra Fripp
- Sannhetsstøv type 1
- Hubert blir ikke forelsket (Jeg ble UTROLIG skuffet da denne ikke slo an hos guttene.)
- Runesteinen
- Ellen Annerledes
- Drageherren
- Taynikma
- Eg spør/eg tør
- Millioner (Fikk en interessant diskusjon om hva ungene ville bruke 2 millioner kroner på. En var så økonomisk forutseende at han ville kjøpe en leilighet å leie ut:))

Det eneste problemet... vel, jeg holdt på for lenge!
(Ikke lånte de noen av bøkene jeg snakket om heller. Men regner med og håper at de kommer igjen!)

mandag 25. mai 2009

Mine tårer fløt rikelig

Amerikafarerne. De som forlot det som var kjent - ofte magert, men kjent, snudde ryggen til og reiste til et helt nytt liv.
De fikk halvveis løfte om land og brøt det fram med egne never og arbeidslyst.
De hadde en stadig frykt i seg: frykt for kalde vintre og somre, gresshoppesvermer, indianerangrep, barnedød, gressbrann, uår. Frykten for at ikke det de hadde skulle strekke til. At gjelden ville bli større enn de kunne klare.
Likevel satset de. Stod på.
De var virkelig helter.

Glem Terminator og Supermann. Gi meg Ole og Gro Skrattegard.

Mine tårer fløt også på slutten av denne boka, som er skrevet av Oddmund Ljone og basert på virkelige amerikabrev fra midten av 1800-tallet.

Her er den svenske versjonen, bygd på romanene av Vilhelm Moberg.

torsdag 21. mai 2009

Ta-ta-ta-ta! Oppdatering!

Bøker jeg har lest sia sist:

1. Kosmisk av Frank Cottrell Boyce. Hvorfor kan ikke norske forfattere skrive om tolvårige gutter som er så høye at kan leke voksne og som havner i det digre verdensrommet sammen med bortskjemte (egentlig jevnaldrende) barn?
(Eller, forsåvidt, gutter som kan snakke med løver eller ulvinger som møter bablende keisere og torturrustninger?)
Innta fantasiens verden, folkens:)

2. Alias Grace av Margaret Atwood. Måtte bare lese litt mer av denne forfatteren! Her handler det om ei ung jente på 1800-tallet som har vært med på to grufulle mord - eller har hun det? Den unge legen Simon Jordan møter henne for å nøste opp i saken. Fortellingen deler seg mellom de to - Jordan (som strever med søvnløshet og en pågående husvertinne) i 3. person, Grace i 1. person. Vi får vite om den harde oppveksten hennes i Irland, skipsreisen der moren dør og hun blir alene med en tølper av en far og små søsken, problemene med å skaffe seg en god huspost og - etter hvert - hendelsene som ledet opp til Mordet.
Her finner du også spiritistiske seanser, lappetepper og sjalu gårdsgutter. Menneskelighet og grusomhet. Og minner - et tema som også er viktig i Katteøyet.

3. Sug av Heidi Linde. Fort lest og lite original (se punkt 1) - den kjente fortellinga fra utallige bøker og filmer (helt fra Stolthet og fordom) om jenta som er forelska i en kjekk tosk og gjør det hun kan for å imponere ham, men som til slutt (spoiler!) finner ut at den egentlige helten - i dette tilfellet en rocka, uvennlig farløs gutt - var der hele tiden.

4. 31 almanac road av av Lisa Jewell. Engasjerende forviklingshistorie der alt skjer i naboleiligheter: 1) et minikollektiv bestående av en jente og to kamerater som kjemper om hennes gunst (hun faller for feil kamerat); 2) et ektepar som sliter på grunn av usikkerhet og sjalusi og 3) en lekker femme fatale som er innblandet i alle konfliktene.
Kjempebra kosebok!

5. Parasittjegeren av Eoin Colfer. Leste denne i en periode der jeg er litt lei av fantasy og science fiction (bombe!!!!), så jeg bladde litt fort igjennom den. Ikke noen tøffe alvekapteiner og demoner her, såvidt jeg husker, mer en klassisk, fantasifull fremtidsvisjon der foreldreløse gutter blir sperret inne i arbeidsleirer og sporet med tekniske dippedutter. Cosmo Hill er ingen Artemis Fowl, han er av den mer usikre og - ikke minst - uselviske typen, men han får bruk for det lille motet han har. Tror nok at denne boka kan vokse i mine øyne hvis jeg tar den fram igjen om en måned.

onsdag 13. mai 2009

Dikt: Spørsmålstegn


Jeg vet ikke hvem jeg er
Men jeg tenker

Jeg vet ikke hvem du er
Men jeg ser deg

Jeg vet ikke hva meningen med livet er
Men jeg lever

Jeg vet ikke hvor jeg skal
Men jeg går

Jeg vet ikke hvor jeg bor
Men jeg har en adresse

Jeg vet ikke hvem jeg er
Så jeg går mot lyset


- Sushi, 15 år (Si ;D Poesi)

lørdag 9. mai 2009

Jess og Leslie

Bridge to Terabithia: nydelig bok - nydelig film. Her kan du se traileren!

Jess er en outsider. Flink til å tegne, ekspert på løping, men venneløs. Helt til Leslie dukker opp, ei jente som flyr forbi ham i løpekonkurransen og er full av fantasi. Sammen finner de et eventyrland, Terabithea, der de er prins og prinsesse og kan overvinne alle vanskeligheter.
En lørdag lar Jess Leslie dra til Terabithea alene. Han blir med den flotte læreren sin på museum.
Når han kommer tilbake har det skjedd noe fryktelig...

fredag 8. mai 2009

Enda flere nydelige bøker...




1. Fremmedordbok for kjærester av Xiaolu Guo. Kinesiske Z(huang) reiser til London for å lære seg engelsk språk, men lærer seg først og fremst engelsk/vestlig kultur, mer spesifikt kjærlighets- og datingkultur. Utrolig fascinerende å se vaner og tenkemåter vi tar for gitt analysert og vurdert på den måten. (Minner litt om boka Grandiosaland, et must for alle nordmenn:))
Språkproblemene til Z er tydelige helt fra starten (men de betyr mindre og mindre):

"Nå.
Beijing tid 12 klokke natt.
London tid 5 klokke ettermiddag.
Men jeg ikke i noen tidssone. Jeg på fly. Sitter på 25 000 kilometer over jord og prøver og husker all engelsk jeg lærer i skole.
Jeg ikke møter du ennå. Du i framtid."

2. Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafon. Denne har vært veldig i vinden (pling, Nærum!), så det var vel på tide at jeg tok den for meg. Det virker som om flere og flere bøker handler om bøker - det begynte kanskje med Den uendelige historien? Senere kom Harry Potter og mysteriekammeret, Blekkhjerte... osv. osv.
Her er det forsåvidt ikke selve boka i boka (Vindens skygge) som er så interessant, mer mysteriet rundt forfatteren, som forsvant under mistenkelige omstendigheter. Daniel på ti må passe på boka (som han fant på De glemte bøkers kirkegård... se denne), finne forfatteren og - ikke minst - løse kjærlighetsproblemer som ligner mistenkelig på forfatterens egne.
En mørk, vansiret bokleter og en ustyrtelig morsom og ordrik eks-uteligger gjør leseropplevelsen komplett. Må leses!

3. Fortellinger fra ytre utkant av Shaun Tan. En slags billedbok, en slags fabelsamling, men mest bare rar og fin og tankevekkende. "Erik" handler for eksempel om en utvekslingsstudent som ikke finner seg til rette i en nyoppredd seng fordi (det ser vi på bildene) han er ørliten og passer best i en kaffekopp. Eller hva syns du om en landsby full av rosamalte og blomstrete atomraketter? Tan er veldig flink med collage og maling; noen av tekstene blir rett og slett fortalt med avisutklipp og fotografier.
Denne boka kan du ikke bare rase igjennom. Den må nytes.

Synnes suksessrike søteogsunnekjeks




50 g smør, pluss til smøring
125 g sukker
1 egg, pisket
50 g hvetemel
1/2 ts salt
1/2 ts bakepulver
175 g havregryn
125 g rosiner
2 ss sesamfrø

1. Smør to bakeplater med litt smør, eller bruk bakepapir.

2. Rør smør og sukker hvitt i en stor bolle.

3. Tilsett det piskede egget, litt om gangen. Pisk godt for hver tilsetting.

4. Sikt mel, salt og bakepulver ned i smøret. Bland godt. Tilsett havregryn, rosiner og sesamfrø, og bland godt sammen.

5. Legg deigen med skje på bakeplatene, totalt 10 klatter, og klapp dem litt flatere med baksiden av skjeen. La det være god avstand mellom klattene, for kjeksen flyter ut under steking.

6. Stek en plate om gangen i ovnen ved 180 grader i 15 minutter.

7. Avkjøl kjeksen litt på bakeplatene først. Legg dem så over på en rist, og avkjøl dem helt før servering.

Bon apetit!

(Hentet fra den helt fortreffelige bakeboka "Godt fra ovnen".)

fredag 1. mai 2009

Verdens nydeligste bok?

"Man ser ikke tilbake langsmed tiden, men ned gjennom den, som gjennom vann. Noen ganger stiger visse ting til overflaten, noen ganger andre, noen ganger ingenting. Ingenting forsvinner."

Slik åpner boka som får meg til å finne fram superlativene. Bildene er så nydelig malte, jeg tør nesten ikke å skrive noe om dem av redsel for å gjøre dem alminnelige, grove.

Interessert? OK. Boka heter Katteøyet og er skrevet av Margaret Atwood.

Jeg gikk langs hyllene på biblioteket for et par dager siden, hadde bestemt meg for at jeg ville finne tre skikkelig lesverdige romaner på A-C før jeg gikk hjem for dagen. Jeg leser jo så få romaner for voksne.

Av en eller annen grunn holdt jeg meg unna de norske, til og med skandinaviske, forfatterne. Det er ikke det at jeg heller mot det eksotiske, at jeg for alt i verden vil lære om andre kulturer; jeg lever i den troen at de virkelig gode skandinaviske romanene er sjeldne.
Vel. Jeg burde jo gi dem en sjanse, selvfølgelig. Tenk bare på denne boka!

Uansett. Margaret Atwood så spennende ut. Vet ikke om det var den mystiske fronten med bilde av en svartkledt madonna som holder en diger klinkekule i hånda, svevende over en bro mot en pastellfarget himmel. Eller om det var omtalen bak på boka. "Retrospektiv utstilling", "konfliktfylte minner", "etterkrigstidens skoledager"...ikke akkurat ord som roper på meg, men sammen ble de uimotståelige. Og så leste jeg begynnelsen over, og var solgt.

Hovedpersonen Elaine, ni år, blir godtatt av venninnene sine den ene dagen, utfryst og utskjelt den andre. Livet mister taket i henne.
Etter en våt, iskald nær døden-opplevelse bestemmer hun seg for å gå videre. Glemme alt, slutte å bry seg med de andre jentene. På noen måneder er alle vonde minner fortrengt. En uhyggelig gjennomført prosess.

Fortelleren varter også opp med treffende og morsomme beskrivelser, både fra 80-årenes Toronto (der rammefortellingen foregår - Elaine åpner en utstilling i barndomsbyen) og fra minnenes, 50-årenes Toronto:

"Grace sier bordbønnen. Mr. Smeath sier: "Lovet være Herren, send ammunisjonen," og strekker seg etter bønnestuingen. Mrs. Smeath sier: "Lloyd." Mr. Smeath sier: "Det er da ikke så farlig," og sender meg et glis sidelengs. Tante Mildred snurper den skjeggete munnen. Jeg tygger i meg Smeath-familiens gummiplantemat."

Les boka, og du vil ikke angre.