mandag 30. mars 2009

Æsj og gru

Jeg hadde lyst på litt mer grøss og spenning. Derfor lånte jeg med meg hjem Drømmejegerne av Stephen King. Veldig spennende; ekkel og absurd, men spennende. Fire venner skal på hyttetur sammen i villmarka, men når de møter noen helt vanlige mennesker med uvanlige magelidelser og mystiske røde utslett blir det slutt på kosen. Røde, klissete skapninger som klekkes inni menneskekropper, romvesener som besetter mennesketanker, det har vi kanskje hørt om før? Men hva med den telepatiske "linjen" og mannen som har forskanset seg på et kontor i sin egen kropp?
King er full av fantasi. Vennskapet mellom de fire (+ en ekstra venn) var det beste, den stille krigen blant de militære styrkene det kjedeligste (selv om det forsåvidt bidro til spenninga på slutten).

Her er traileren til filmen Drømmejegerne (Dream catcher)




Har også lest om igjen de første Darren Shan-bøkene og Ravneporten (De fem utvalgte) av Anthony Horowitz. Bøkene er populære, så noe må det vel være med dem?

Ravneporten skal være en slags action-grøsser. Anthony Horowitz har også lagd Alex Rider-serien, som handler om en James Bond i ung utgave. Horowitz er ram på scener som du ser som film i hodet ditt, men kanskje de rett og slett burde filmes med det samme? Det blir for detaljert og overlessa. Han griper en kniv, han mister kniven, han prøver en nøkkel, to nøkler, ... osv.
Grøsset kommer det kanskje mer av utover i serien? Det aspektet virker som en biting.
Når det gjelder handlingen, så minner den meg litt om Susan Coopers Mørket kommer-serie. Det var den som inspirerte meg til å lage min egen historie da jeg var ung (Reisen under jorda)!
Men en god idé er ikke nok.

Darren Shan er gutten som har blitt halvvampyr etter å ha tjuvlånt en livsfarlig edderkopp. Han er en snill gutt, vil ikke skade noen, bare hjelpe. Det er jo fint. Egentlig en helt perfekt helt. Men jeg, som egentlig ser på meg selv som en fredelig og snill person, ønsker meg en mer helhetlig helt, en som har både godt og ondt i seg. Der ligger spenningen. Kanskje den også kommer mer etter hvert. - Kjedelige bøker, syns jeg, ligner faktisk litt på Grøsser-serien:)

mandag 23. mars 2009

Kan eg gjørr någe med det?

Når eg ser at tunge skyer
trekke mørknå øve oss,
når eg ser de slibe kniver
og legge opp te det å sloss,
kan eg gjørr någe med det?
kan eg gjørr någe med det?

Når eg ser at någen stige,
mens de tråkke andre ner,
når eg ser at mange skjelve
og bøye av for det som skjer,
kan eg gjørr någe med det?
kan eg gjørr någe med det?

(Sigvart Dagsland/Gunnar Roalkvam)

Jeg ga etiske gaver til bestemor og bestefar til jul. Tror det var skriveutstyr til en elev i Gambia eller noe sånt. Og så ei geit. Alt i troen på at det lille jeg bidrar med gjør en forskjell. Det høres nesten flaut lite ut.

Tenk på de sultne barna i Afrika...
Ja, men rikingene gjør jo ikke det, de propper seg jo med alt mulig og bruker opp statsbudsjett på klær!

Jeg leste nettopp boka Steffen tar sin del av ansvaret av Christian Valeur. Den tar opp disse vanskelige tingene på en lett og humoristisk og samtidig djupt seriøst måte.

Steffen er vokst opp med sølvskje i munnen og tenker ikke over det med miljø og sånn. Men så møter han søte Kjersti fra Sogn som er medlem i Natur og Ungdom. Hun er radikal og aktiv. Kjekt at Steffen får noen nye idéer! Men dessverre går det nye miljøengasjementet over alle støvleskaft. Han skjenner på kjæresten som kaster søppel på feil sted, irriterer livet av kameratene sine med evige taler om co2 og spiser opp restene fra serveringen på kafeen. Til slutt reiser han på familiehytta og prøver å klare seg helt uten strøm. Vel... det går ikke så bra.
Inni fortellingen om hytteturen kommer tilbakeblikk med dialoger (som er skrevet på en artig måte, der hver person har sin tabulatoravstand), facebook-lister og msn-chat.
Dette er en av de unike bøkene, de som en ikke glemmer.

Men så. Hva kan jeg gjøre med "det"? Fikk nettopp et brev fra en hjelpeorganisasjon i dag. De skriver at jeg har fått en siste sjanse til å gi en pengegave som vil bli firedoblet på vei til et fattig land.

Kan jeg gjøre en forskjell?

Jeg så et program fra Etiopia her om dagen der idealistiske helsearbeidere drev et sykehus for unge jenter med en spesiell sykdom. Den ene sykepleieren sa: Jeg kan ikke tenke på hvor umulig det er å hjelpe alle, da kommer jeg ikke videre. Jeg hjelper en og en...

fredag 20. mars 2009

Bokgarantien

Ei bibliotekbok, vettu,
har en herlig garanti.
Er du ikke fornøyd,
så lever den
og få en ny tilbake.
Liker du den,
så lån den på nytt.
Helt gratis.

Du kan få både gamle og nye modeller
alt etter ønske.
Noen med ganske så fancy innretninger.

Vi kan alltid garantere (hvis en ser nøkternt på det)
to permer med sider imellom,
noen blanke, andre fullstappede med ord eller bilder.

Vi kan ikke love deg noen ny og frisk opplevelse hver gang,
men vi kan love deg
muligheten til å finne ei bok
som passer akkurat DEG.
Det er vår garanti!

tirsdag 17. mars 2009

Og han smilte x (sett inn det adjektivet som passer)

"-Er du i trøbbel nå?
Erik så på henne med et mildt blikk, og tok samtidig tak i armen hennes."

"Da han kom tilbake, så Tone på ham med øyne som strålte så varmt at han smilte sjenert til henne."

"Da hun kom løpende mot ham, ble han knallrød i ansiktet. Øynene hans lyste blidt mot henne, og munnen var et eneste stort smil."

"Erik så ned på henne og smilte mykt. Forsiktig la han hånden sin over hennes og klemte til."

"Eriks stemme var full av latter i andre enden."

Disse sitatene er hentet fra ei bok som heter Hulderhaugen. Jeg lurer på om det er bare meg som reagerer på de adjektivene som er brukt om den fjortenårige gutten Erik og den tolvårige jenta Tone? Kanskje det bare er et "forelska" språk?
Vil gjerne ha kommentarer på dette:)

Gratulerer til lesehesten!

Forrige innlegg var faktisk nummer 100 på denne bloggen! Jeg feirer med Donald, selv om jeg ikke akkurat kan skryte på meg 70 år.

lørdag 14. mars 2009

Lite tå kort

I det siste har jeg lest disse barne- og ungdomsbøkene (ingen fantasybøker denne gang):

Du er en fæl mann, herr Grim av Andy Stanton - sprø, Roddy Doyle-lignende bok om en ufordragelig mann som må stelle hagen sin for ikke å bli slått i hodet med ei steikepanne av en aggressiv liten alv

Dødsmyra av Arne Svingen - spennende og absurd om Rasmus, som går frivillig ned gjennom Dødsmyra for å redde de voksne i byen fra evig barnslighet, og havner i landet der folk kan skifte alder etter ønske

Iqbal Farooq og den svarte Pierrot av Manu Sareen - ustyrtelig morsom bok om en innvandrerfamilie (indere) i Danmark som prøver å tilpasse seg danske skikker med skiftende hell (heldigvis skrevet av en innvandrer)

Hvis jeg bare ikke hadde kjøpt et marsvin av Ingelin Angerborn - i serien om Tilda, som gjorde pappaen sin til astronaut og tok feil hund; denne boka over samme lesten, personlig litt lei av den (men kanskje bare ikke i humør for sjangeren?)

Hedda, kjærligheten og alt det andre av Åsa Hofverberg - bok om kristne Hedda som får seg en ateistisk kjæreste, stort sett dårlig etterligning (virker det som) av bøkene om Ellen, men pluss for at den tar opp et vanskelig tema

Årstamorderen av Magnus Nordin - en av de forferdelig spennende bøkene om unge mordere og overfallsmenn; ingen "whodunnit", men thrilleraktig når hovedpersonen tar saken i egne hender og følelser går over styr

Miraklenes tid er forbi av Kari Sverdrup - bok to om Jonas, som vi først traff i 2000 i Vinneren tar alt; sjarmerende om sommer, forelskelse og om halvsøstre, stesøstre og storestebrødre

Ganske mye bra.

tirsdag 10. mars 2009

Introducing Yelena!

Bortgjemte hyller på pauserommet kan være veldig spennende. Her om dagen så jeg på ei hylle med bøker vi har fått i gave.
Der stod ei engelsk fantasybok med det spennende navnet Magic Study. "Den er det vel ingen som vil legge inn?" sa jeg til min kollega som registrerer voksenbøker på biblioteket. "Nei, bare ta den du!" sa hun.

Jeg tok den med meg hjem til godstolen, kroet meg der og leste. Og leste. Det var spennende. Ei slags ekstrem blanding av Skammar-serien, Mira-serien og Morgaine-serien - om sterke jenter med dyretekke som opplever veldig dramatiske ting og bruker magi i kampen mot det onde - med en dæsj av Ringenes herre.
Det eneste aberet var at boka viste seg å være nummer TO i en trilogi. Så jeg gikk fluksens bort til pcen og bestilte de to andre (som nå har kommet! Jippi!).

Magic Study handler om Yelena, som har overlevd tortur og andre grusomme ting i landet Ixia, der magiske evner er forbudt, og som nå er på reise til den magiske byen Citadel. Yelena kan til en viss grad styre andre menneskers handlinger og -viser det seg - helbrede.

På veien til Citadel finner hun sin opprinnelige familie som hun ble røvet fra som barn. De bor i trærne:) Foreldrene er godheten selv, men broren Leif viser et uforklarlig hat mot søsteren, så sterkt at han lar henne bli fanget og torturert av den sterkeste trollkvinnen i landet. Men Yelena er sterk, fysisk og psykisk og magisk, hun lar seg ikke kue. Hun blir magikerlærling hos den gode heksa Irys.

En ukjent mann fanger, trollbinder og mishandler unge jenter, og han er et sted i trollmannsborgen. En oppgave for vår venninne!

Så skjer det noe som forstyrrer henne. En dag kommer utsendinger fra Ixia, og Yelenas store kjærlighet, krigeren og hamskifteren Valek, er blant dem. De vil ha henne med seg tilbake til landet som står for så mange vonde, men også gode, minner. Men hvor ligger lojaliteten hennes nå?

Det er FRUSTRERENDE at jeg ikke klarer å skrive godt om ei så god bok! Men du skal få høre mer når jeg er ferdig med første (Poison study) og andre (Fire study) bok i serien.

fredag 6. mars 2009

Å prøve klær


Ja, det er ei utfordring.
Jeg hater prøverom og fullstappede klesbutikker. Men bestilte og hjemsendte klær, det er helt perfekt.

Det vil si, jeg kan jo være uheldig. Som her om dagen.

Etter å ha dratt den minst ti kilos tunge, uhåndterlige pakken hjem fra posten satte jeg i gang med oppakking og prøving.

Jeg måtte gispe da jeg tok en sekk av et fiolett skjørt ut av plasten. Hva var det meningen at jeg skulle bruke den til? Jeg sjekket størrelsen på plagget mot bestillingslista mi. Størrelse 48 mot størrelse 38. Ett siffer er ikke noe å ta på vei for, men skjørtet havnet i returhaugen.

Så var det dongerikjolen som så så lekker ut i katalogen. Jeg strevde noe helt grasalt med å få den over hodet og diverse deler av kroppen, men den satt til slutt der den skulle. Lekker? Vel... Hvordan få den av igjen? Jeg dro og dro, vurderte faktisk å finne fram ei saks og ødelegge hele kjolen. Den må ha vært tankeleser, for svipp! der løsnet den. Sjekket størrelsen denne gangen. 38. Utrolig.

Etterpå fant jeg den praktiske glidelåsen på siden av kjolen.

søndag 1. mars 2009

Nynorsk spenning 3

Yess! Denne gongen vart eg ikkje skuffa!
1. Landet alltid raudtt.
Me møter Bjørn, som er full av sinne. Han blir styrt av eit sinne så sterkt at han ein dag forsvinn frå skulen og hamnar i Landet alltid raudtt. Der held Gamle Aron og dei svartvåtdrakt(!)-kledde mennene hans på med å overta landet og gjere det til eit kaotisk, daudtt, nedbrent land. Men dei treng nytt territorium. Til dømes vår verd.
Runa, to år eldre enn Bjørn, kjenner han frå skulen og anar uråd når han blir sakna. Så ho held redsla si nede og startar detektivarbeidet. Det hastar; både Bjørn og vår verd er i fare!
Det er blodig, det er skummelt, fullt av sterke kjensler og framfor alt raudtt. Og kjempespennande å lese.

2. Det svarte sverdets hemn.
Igjen ei overrasking ut frå omslaget, som i dette dømet ser litt uprofft og grått ut (sorry, illustratør! berre litt meir fargar?). Dette er ei flott historie, fantasy av det gamle, gode slaget. Det startar med ei klassisk riddarturnering der den ærekjære Meister Davion blir slått ned i støvlane, medan væpnaren/sonen hans, den rappe Morgan, slår prinsen i landet i fektekamp. På vegen heim blir dei to overrumpla av ein røvarbande og kjem bort frå kvarandre. Når Morgan hamnar i ein magisk skog, tek dei typiske fantasy-elementa over. Her er det flygekattar, hemmelege hus, ei raudhåra jente med tankelesar-evner og svarte riddarar med ein umenneskeleg stormeistar (høyrt den før?:)). Morgan lurer etter kvart på kven han skal stole på. Han kjenner sinne og hat i seg etter å ha tatt i det svarte sverdet, og kanskje han ikkje kan stole på seg sjølv ein gong?

Her er det òg grobotn for forelsking, men ikkje i den retninga ein trur i starten av boka, og det er framfor alt VENSKAP som er det store. Rein, sterk venskap. Trur faktisk det er den beste formelen for ei spenningshistorie. Tenk berre på dei sure venninnene til Rand al'Thor som slår gneister i kampen om kjærleiken hans (Tidshjulet-serien), og Hermine og Ronny som gjer så mykje dumt i forelskingas/sjalusiens rus...

Eg får veldig lyst til å vite meir om både Bjørn/Runa og Morgan/Eiril/Finn! Men det spørs om ikkje eg må la fantasien spille vidare, viss ikkje forfattarane høyrer dette vesle ropet frå botnen av min sjel.