søndag 21. desember 2008

Darlah...ha...a..

HJELP! En skikkelig grøsser har kommet til den norske jorden! Og norske grøssere er det ikke mange av, så vidt jeg har skjønt.

Darlah av Johan Harstad gav meg frysninger. Den handler i korte trekk om tre ungdommer - en gutt fra Frankrike og to jenter fra Norge og Japan - som er så "heldige" å få en gratis tur til månen med NASAS splitter nye (eller ikke fullt så nye?) rakett.

Før de reiser opplever de tre hver sin ubehagelige ting. En flyplassgate som ikke skal være der, en musestille mytisk skapning i et stengt toalettavlukke, et fly som styrter. Det ser ut til at noen prøver å få dem fra å reise. Men de klarer å glemme det ... iallfall for en liten stund. De ønsker å komme seg vekk fra den kjedelige/ vonde virkeligheten, oppleve noe nytt.

Samtidig sitter en senil NASA-veteran på et sykehjem og ser nyhetene om de tre som skal av sted. Et fryktelig minne trenger gjennom sløvheten hans, og han opplever en skrekkelig slutt på livet, rent psykisk.

Så reiser ungdommene ut i verdensrommet sammen med fem mer eller mindre erfarne voksne astronauter. De kommer fram, men så går strømmen på basen Darlah 2...
Her begynner grøsset.

Jeg var veldig glad for at jeg ikke får mareritt nå for tida. For her har du virkelig mareritt-mat.

Jeg så filmen for meg hele tida. Tenkte: dette må være perfekt stoff til en Hollywood-film. Men håper virkelig at den fortsetter bare i bokform!

Ingen kommentarer: