mandag 14. juli 2008

Va?!? (Menn som hater kvinner)

Sitat fra bokklubben.no:

"Da jeg begynte å lese Menn som hater kvinner, skjønte jeg fort at det var en perle jeg satt med. Det var sider ved boka som minte meg om de aller beste krimforfatterne vi har."

"Hadde dessverre ikke tid til å ta den i ett jafs, men den er definitivt av den typen bøker som vil leses i en "sitting". "

"Boken er en real "pageturner" og til tross for sine 550 sider ønsker du deg bare mer, mye mer. En sann glede fra start til slutt."

"Stieg Larsson har skrevet en intens og grøsselig spennende krimroman som slår det aller meste av det jeg har lest!"

VA?!?

Ventelistene på biblioteket sier sitt. Alle de tre bøkene til Stieg Larsson har vært utrolig populære. Så hadde jeg bruk for litt tidtrøyte på toget i går og kjøpte en roman som jeg hadde skjønt at jeg bare "måtte" lese. Gledet meg.

Jeg leste. Jeg duppet av. Leste litt til. Dro meg selv videre. Ga nesten opp etter de første kapitlene.

Etter at boka var halvlest følte jeg ikke at den hadde kommet helt i gang. Hvor ble denne grøsselige pageturneren av?

Jeg hadde da blitt kjent med

- en sympatisk finansjournalist; Mikael, som hadde fått en fengselsdom på seg. Han fikk så et merkelig oppdrag av en gammel forretningsmann: å finne ut hvor ei jente i familien hadde blitt av på 60-tallet, under dekke av å skrive en biografi om mannens slekt. Mot dette skulle han få inside information om skurken som hadde ført ham i fengsel. Mikael begynte på oppdraget, og det tok lang tid. Først måtte han finne ut hvem de forskjellige personene i familien var. Så måtte han gå igjennom på nytt alt etterforskningsmaterialet som var samlet igjennom 30 år. Så måtte han bare bli litt ekstra godt kjent med ei dame i familien. Ja, sånt tar tid.

- ei sprø, hard og lynende intelligent jente, Lisbeth, som var ekspert på å finne hemmelig informasjon, og som ikke hadde noen sperrer mot å fange og torturere sin egen overfallsmann, selv om hun hadde en kropp som en 12-åring. Hun hadde fått i oppdrag å undersøke Mikaels liv for å se om han kunne brukes til oppgaven nevnt over.

Etter mye om og men - på side 314 - møttes disse to for å legge hodene sine i bløt sammen. Og DA begynte ting å skje! (Mikael hadde like før funnet viktige, nye spor...) Til dels ganske grusomme ting.

Pageturner fra side 314. Vær forberedt.

Larsson ventet visst ei stund med å gi ut denne boka. Kunne han ikke bare ha bearbeidet den litt til?

Det er nesten skummelt med alle de som har genierklært denne boka! Jeg snakket senest i dag med ei dame på biblioteket som virkelig strålte da jeg nevnte Stieg Larsson.
Er det bare jeg som syns at boka var skuffende kjedelig? Var jeg litt for trøtt da jeg satte i gang?
Eller er det en forferdelig science fiction-sammensvergelse på gang, der tusenvis av mennesker har blitt injisert med og bedøvd av stiegium larssonium?

KAN NOEN SVARE?
Kanskje jeg skal sette Lisbeth og Mikael på saken?

2 kommentarer:

RMK sa...

Hei!

Ville bare si at jeg har nøyaktig samme erfaring med Stieg Larsson som det du har. Hva skjedde? Det tok jo 100 år før spenningen begynte i boka! Men jeg leste også de to neste(nesten under tvang), og de ble egentlig bedre og bedre. Likte den siste best. Men, Stieg Larsson er oppskrytt. Bøkene er helt greie. Hverken mer eller mindre.

Romar sa...

TAKK! Leser "Menn som hater kvinner" akkurat nå, og er vel snart kommet til side 314, så da er det vel fortsatt håp.

Men jeg må si jeg ble realt skuffet etter all den hypingen. Vet ikke hvor mange som har sagt at jeg bare MÅ lese disse bøkene, og når jeg så endelig gjør det så er det bortimot den tørreste, kjedeligste innledninga til ei bok jeg noen gang har lest. Jeg mener - hele den smørja om Vanger-familien kunne jo få selv Petter Stordalen i dårlig humør. Og jeg vet ikke om det er oversetteren, eller Larsson selv - men språket flyter ikke akkurat lett.

Hadde ikke Larsson hørt om "ANSLAG"? Leser nok denne ferdig, men er fortsatt usikker på om jeg gidder å bry meg med de to neste. Da skal det skje noe voldsomt imponerende snart.