søndag 20. juli 2008

Rumo

Møt Rumo, Zamonias største helt! Han slakter enøyde troll uten å blunke, ser (det vil si lukter) med lukkede øyne - og lager vakkert trearbeid til sin kjære. Den perfekte mann, altså. Det er ikke sånn at han skryter av det. Nei, han sier i grunnen veldig lite om seg selv. Men vi finner det ut likevel, i ei Harry Potter og Føniksordenen-tjukk bok av Walter Moers.

Det var Moers som skrev Kaptein Blåbjørns 13 1/2 liv. Jeg falt helt for den. Moers' fantasi er noe helt utenom det vanlige; i tillegg har han evnen til å skape spenning. Og tegningene hans er morsomme. Rumo (som jeg kjøpte på Amazon sammen med ei anna bok av forfatteren) skuffet ikke! Jeg klarer ikke bestemme meg for om det er mest spenning eller mest humor og galskap. En uslåelig miks iallfall.

Så den kommer høyt opp på lista mi over favorittbøker!

- Ellers har jeg nå lest Idun av Johanne Hildebrandt, oppfølgeren til boka jeg delvis slaktet for ikke lenge siden. Vel, jeg må ta tilbake mye av det jeg skrev. Serien er faktisk ganske god.

I denne andre boka blir alt mørkere. En uforståelig og forferdelig epidemi plager flere folkeslag og gjør til og med prestinnene maktesløse. Frøyas datter Idun roter seg borti kvinnebedåreren Brage, som uheldigvis er en ås og dermed har et ganske så barbarisk kvinnesyn. Frøya må hjelpe både datteren og folket sitt, med fryktelige midler. Det var til tider ganske grusomt å lese boka, men framfor alt underholdende.

Ja, og forresten: Pyromania av Steen Langstrup har ligget her på pulten ei stund og ropt på et blogginnlegg. Sorry, det blir ikke langt, men jeg bruker bloggen som dokumentasjon på bøkene jeg har lest, så...

Denne boka var ikke så grøsseraktig som Katt. Pyromani er tross alt mer normalt enn morderkatter. Eller? Det tok litt tid før spenninga virkelig kom i gang. En vennegjeng blir forfulgt av branner som oppstår rundt i byen. Hvem kan være brannstifteren? En i gjengen, kanskje? - Boka virket som en krimroman i begynnelsen. Jeg holdt på å lage kart over aktuelle brannstifteree. Men jeg fulgte den ukjente morderen mellom slagene, og denne personen var nok ikke helt god... Så uhyggen kryper inn. Og slutten... så dramatisk som en spenningsroman skal være!

Ingen kommentarer: