torsdag 5. juni 2008

Slukealderen - og Garion

Slukealderen skal visst være åtte- til tolvåringenes domene. Eller noe sånt. Men jeg har aldri kommet ut av den. Derfor er jeg en selverklært lesehest!

Men jeg lurer litt på hvordan det skal gå når jeg sluker så mye så fort.
Jeg glemmer nesten hva jeg har lest rett etter at jeg har lest det. Går det an å få leseforstoppelse? Litterær kvalme? Bokallergi?

Uansett, nå har jeg slukt en bokserie som jeg ikke tror jeg har skrevet noe om: Sagaen om Belgarion. Det er en fantasy-serie (surprise!) av David Eddings.
Mye kan minne om Tidshjulet av Robert Jordan, med litt magi, heltemot og sjalusi, kongeriker og renkespill og kraft som må styres, men denne serien er heldigvis enklere. Ikke fullt så mange personer å holde styr på, og ikke mer enn to parallelle handlinger.

Gutten Garion vokser opp i en landsby sammen med vennene sine som kjøkkengutt hos "tante Pol". Pol er en myndig dame, men ellers helt vanlig. Tror han. Og Fortelleren, som kommer innom garden av og til, er også helt vanlig. Bare litt landstrykeraktig og tyvaktig med glimt i øyet. Eller?
Selvfølgelig er ikke alt som det skal være. Aldurs Globe er på ville veier.

Jeg likte serien godt. Den var spennende, litt morsom og ganske lettlest. Jeg blandet av og til navnene på folkeslagene, og da kom "bokkartet" mitt fram. Det trengs når en skal sluke bøker. Jeg må spise dem på nytt for å virkelig få næring av dem!

Er jeg kanskje ei leseku?

1 kommentar:

Sunniva sa...

Hurra for fantasy :D