fredag 11. april 2008

Takk til Artemis

(Dette er ikke opphøying av gudene, hvis noen trodde det.)
Nå syns jeg Artemis Fowl har sagt nok for ei stund! Jeg måtte bare lese den siste boka Artemis Fowl og den tapte kolonien, men jeg ble virkelig skuffa. De første bøkene var riktig nok litt rare, men de var realistiske midt i rarheten. Alvepoliti med masse tekniske dippedutter, skurker i koma og småtroll med spesielle matvaner, javel - men det var et miljø jeg etter hvert kjente meg igjen i og godtok. Og det var spennende så det holdt!
Her beveger Eoin Colfer seg inn i det metafysiske. Det er snakk om tidsreiser, molekyler som løser seg opp og demoner som står i fare for å bli slukt av en tidstunnel. Ei fortelling av nye dimensjoner, i flere betydninger av ordet! Jeg likte meg ikke. Lurer på hva andre Artemis-fans gjør.
I tillegg mente visst forfatteren at det var på tide at det hjerteløst nøkterne og intellektuelt retta ungdomsgeniet fikk noen pubertetsproblemer. Han er jo tross alt blitt 14 år. Greit nok, men det ble dumt i denne settingen!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Fantasy skal tross alt være noe utenom det vanlige. At du ikke likte deg er kanskje fordi at du ikke er en ordentlig fantasyfans, kanskje jeg tar helt feil, men det var det jeg fikk ut av det du skrev der. Som sagt, det kan godt hende jeg tar helt feil, men det var det jeg fikk ut av det du skrev.

Synne sa...

Hei Anonym! Jeg liker fantasy veldig godt! Men jeg er veldig opptatt av at det universet jeg går inn i når jeg leser ei bok er til å tro på. At det ikke forandrer seg i ei retning jeg syns er veldig annerledes enn da jeg først ble kjent med det. Det er noe som heter kontrakt med leseren, og den syntes jeg ble brutt her. Det ble for mye sjangerblanding. Når det er sagt, så har for eksempel "Tunneler"-serien gjort litt av det samme, og jeg likte den.