fredag 12. desember 2008

Ferdig - snufs

Farvel til det perfekte paret Bella og Edward.

Farvel til de nydelige vampyrene og de varmblodige hamskifterne (ja, du leste riktig, IKKE varulver), til politimannen Charlie og omsorgsfulle René...

Farvel til festfikseren og framtidsseeren Alice, som ser ut til å svikte når det står på som verst...

Farvel til det farlige italienske vampyrpolitiet Volturi, som stadig finner påskudd til å raske med seg nye supervampyrer...

Farvel til Stephanie Meyers nydelige verden.

I den fjerde og siste boka skjer dette, kort fortalt (SPOILER SPOILER SPOILER)

- Bella og Edward gifter seg, endelig
- De drar på verdens beste bryllupsreise, og Edward oppfyller Bellas ønske
- Bella blir dårlig, og magen blir større (hva kan det bety? hmmm.)
- Det viser seg at Bella har en usannsynlig skapning i magen (vampyrer skal visstnok ikke få barn) som vokser usannsynlig fort
- Edward gjør Bella til vampyr for å redde henne fra å dø under fødselen
- Den nydelige jenta Reneesme (populært kalt Nessie) kommer til verden, og har en positiv virkning på alle i nærheten (spesielt Bellas hamskifter-venn Jacob, som opplever "imprinting")
- Vampyrene finner ut at Volturi-vampyrene er på vei; de vil straffe våre venner for å ha lagd Nessie på bite-måten (selvfølgelig helt feil)
- Våre venner kaller inn vampyrvenner fra fjern og nær - og hamskiftere - for å ta imot Volturi og overbevise dem om at ingen ting er galt
- Kampen... ja, der slutter jeg.

Utrolig bra bok. Veldig få dødpunkter.

Ja, jeg skal se filmen "Twilight". Som om noen lurte. Så dumt at førpremieren ikke kommer hit til Ål!

søndag 7. desember 2008

Lest noe i det siste?

Joda!
Et lite utvalg:

Svein og rotta og verdensmesterskapet av Marit Nicolaysen. Den nyeste boka om de to vennene som denne gangen reiser til Kautokeino og blir bedre kjent med villreinene, og (til Sveins store glede) den tøffe samejenta Anni. Familien skal ha en annerledes ferie, ligge i ishotell og oppleve den lokale kulturen. Rotta Halvorsen er med som et magisk "kraftdyr" som tiner opp den stiveste og mest nervøse reinen.
Boka er ikke spesielt morsom i seg sjøl, men tegningene til Per Dybvig er det! Og så er det ei koselig historie. Jeg for min del har bare lest et par Svein og rotta-bøker før, og de var mer oppfinnssomme enn denne. Men som sagt, ei fin fortelling!

Om drittsekkar på tre måter av Eva Jensen. Jeg husker egentlig ikke så mye av denne boka, som inneholder fire lengre noveller: Om forelsking på to måter, Ho, Om drittsekkar på tre måter og On.
Kanskje jeg har blitt for bortskjemt med fortellinger med driv og glød i. Dette er ei bok som først og fremst er enkel, av og til poetisk:

"Eg var eit levande menneske. Alle ting var slik dei var. Det var godt å vere meg og stå slik i ein hage i ein skog. Alt var rolig.
Mmmmm, sa skogen. Mmmmm, suste skogen til meg."

Jeg kan ikke forklare hvorfor boka virker gammeldags på meg. Jeg ser fine ting ved den, og den har sikkert en leser. Fortellingene har forskjellige toner og tema.

Novella "Ho" handler om ei jente som flytter fra ei bygd og skal gå på videregående i Oslo. Etter hvert finner hun ut at hun liker seg (blant annet på grunn av en kjekk ung lærer), og bygda blir mer ukjent og fjern.
"Om drittsekkar på tre måter" er litt morsom og tragisk på samme tid, om ei jente som bor hos ei snobbete, uforskamma dame og har en drittsekk til kjæreste.

Blå blondie av Linn T. Sunne. Den velkjente fortellinga om to venninner som ingen kan skille fra hverandre. Hvor mange slike fins det i litteraturhistorien? Det er et eviggyldig tema, men det er visst vanskelig å være nyskapende.
Hovedpersonen Katti har ei storesøster med kreft og ei tøff, livlig venninne. Mens foreldrene er på sykehuset finner venninna ut at hun vil ha fest - hos Katti. Det er vel egentlig dømt til å bli rot (også et tilbakevendende tema!). Søsterens kjæreste Daniel dukker opp, og ting kommer litt ut av kontroll. Akkurat som i boka til Katarina von Bredow (Sinnssykt forelsket) må hovedpersonen rydde huset med hjelp av en gutt som viser seg å være veldig grei.
Om boka ikke er nyskapende, så er den iallfall lesverdig og lettlest.

Kurtby av Erlend Loe. SPRØ! Mange har hørt om boka, som handler om Kurt og familiens møte med den religiøse sekten i Kurtby i Sverige. Kirsti brud tar seg av dem, spesielt av Kurt, som mister hukommelsen etter en veldig spesiell dåpshandling og begynner å snakke moselovsk/nynorsk. Arkitekten Anne Lise må hekle, og Bud; Helena og Bruse-Kurt må delta i lovprisningen av Pastor Astor (som døde på mystisk vis) på menighetens skole.
Parallellene til Knutby-saken er helt åpenbare. Boka passer nok best for 12 år og oppover, tenker jeg. Voksne som ikke har noe imot et humoristisk/ svart bilde av religiøse svermerier vil elske dette.

En øy i havet av Annika Thor. Har lest den før, men nå er den lekse til bokpratkurset jeg er med på (med Marianne Svarstad), så jeg leser den på en ny måte. Vendepunkt, miljø, hovedperson skal diktes rundt og fortelles om!

En øy i havet er ei nydelig ungdomsbok (første av fire) om ei østerriksk jente, Steffi, som sammen med søstera flykter til ei øy i Sverige for å komme unna jødeforfølgelsene. Foreldrene skal komme etter, men det viser seg at det ikke er så lett. I mellomtiden har Steffi store problemer med å finne seg til rette hos strenge og dypt religiøse tante Märta, som gir henne en utgammel, misfarget badedrakt - og en nattkjole til Lucia-toget.

- Og vet du hva? Nå skal jeg snart lese Breaking dawn, den siste boka i Twilight-serien!!!!! Mellom alle de andre leksene...

fredag 14. november 2008

Den forbudte kjærligheten

Søskenkjærlighet av Katarina von Bredow: veldig bra bok! Spesielt når en tenker på at den er skrevet av en 17-åring. Så gjennomført og så intenst.

Det handler om Amanda og Ludvig. Søsken (iallfall halvsøsken) og hverandres bestevenner. Når Ludvig har vært aktmodell for søsteren i to uker skjønner hun at det ligger mer enn bestevennskap i kroppen og tankene hennes. Går det an å være forelsket i broren sin?
Det hjelper ikke Amanda noe nevneverdig at Ludvig føler det samme. Snart er de på vei inn i en runddans av lyst, sjalusi og fortvilelse.
Ei eldre psykolologvenninne, Eva, hjelper Amanda til å se nøkternt på det som skjer - og ikke minst, det som kan komme til å skje når de ikke kan holde det hemmelig lenger. For det er bare et spørsmål om tid.
- Jeg likte ikke etterordet, det var unødvendig og det eneste tegnet jeg kunne se på at Søskenkjærlighet er skrevet av en debutant!

Så var det Eclipse av Stephenie Meyer. Her er det Bella som slites mellom følelsene for den varme varulven Jacob og den kalde vampyren Edward, etter at blodsugeren forsvant i forrige bok og åpnet døra for ulvemannen... begge to burde være forbudt kjærlighet for Bella.

De to mennene er uvanlige på forskjellige plan. Edward er hundre prosent vampyr og har ekstreme fysiske og mentale ferdigheter som han aldri kan koble ut. Jacob er fremdeles et halvmenneske, en mann som bare skifter ham når noen i flokken er truet. Men Bella, hun har følelser for dem begge.

- Edward viser en usedvanlig selvbeherskelse og storhet overfor Jacob. Det blir ekstra klart når han lar den stolte rivalen gi Bella den fysiske varmen hun trenger for å overleve en kald natt i skogen. Ja, en overmenneskelig selvbeherskelse, vil jeg si. Men så er ikke Edward noen vanlig mann.

Uansett: virkelig lesverdig og underholdende bok!

onsdag 12. november 2008

Veldig entusiastisk (stjålet) anmeldelse

"Dette er en synnsykt BRA bok! Dette er den beste boken jeg noen gang har lest! Den var utrolig og jeg hadde ventet utrolig lenge på den! Da jeg fikk den i posten en gang i sommer, åpna jeg pakka, og begynnte å lese den med en gang ... Jeg leste den på en og en halv dag, og da jeg var ferdig fikk jeg en GOD følelse inni meg ... Det er den aller nydligste, vakre og fantastiske boken jeg noen gang har lest, og det beste er at jeg hadde en god følelse i magen, sånn man får etter at man har spist en god middag eller akkuarat har vært på en god date. En sånn mage følelse fikk jeg da. Denne boken oppfylte alle mine ønsker jeg kan ha til en ungdomsroman og jeg angrer aldri at jeg leste den. Dette er en bok man kan forestille seg hva karakterene gjør hele tida og den er like vakker som alle Bredows bøker jeg har lest. Men jeg må nok si at denne er den aller beste! Alle burde lese den før de dør. Dette er den ultimate tenåringsboken for jenter og gutter"

- For de som lurer: det handler om boka Søskenkjærlighet av Katarina von Bredow. Denne utrolig engasjerte bokanmeldelsen fant jeg på bokkilden.no!

Forresten, jeg har nettopp lest Eclipse, tredje bok i vampyr- (og varulv-)serien til Stephenie Meyer. Litt av samme emnet som boka over, faktisk - den forvirra og forbudte kjærligheten. Skriver mer om det senere!

søndag 26. oktober 2008

Jenter

Tre bøker jeg nettopp har lest kommer i den kategorien:

KK GID av Janne Aasebø Johnsen. Flaut, men jeg vet så lite om sms-språk at jeg måtte søke på internett for å finne ut hva KK GID betyr (Ikke gidd?). Jeg fant til slutt ut at KK GID (sannsynligvis) betyr kjempe, kjempe glad i deg. Husk det når du leser slutten av denne ungdommelige ungdomsboka.
Jeg kommer til å tenke på de ungdommene jeg skrev om som syntes at ungdomsbøker er annerledes enn deres liv, kjedelige, sprø. Hva vil de synes om denne boka, ass, lissom? Jeg har årntli probblem med å c (see) at dette språket vil hjelpe. Men så er jeg ikke ungdom.
Handlinga? Å, ja. Vibeke blir beskyldt for å ha skrevet stygge ting om ei klassevenninne (den nye venninna til bestevenninna) på internett. Snart får hun også høre at hun har skrevet noe stygt om lærerne. Det stemmer ikke, og dermed begynner detektivarbeidet for å finne ut hvem som har gjort det. Men beskyldningene går selvfølgelig innpå henne, særlig fordi hun prøver å tenke på skolerevyen hun gjerne vil være med i.
Ellers treffer vi lille Pelle med uforholdsmessig stor tro på sin egen sjarm, og en kjekk tiendeklassing lurer også i kulissene.
Veldig interessant tema, syns jeg, og bra plot, men ikke så bra skrevet.

Å skrive kjærlighetsbrev av Elen Fossheim Betanzo. Denne var mye råere og mer depressiv enn jeg tenkte da jeg så det nydelige, solgule omslaget.
"Jeg hater mange. Så jeg antar at jeg kan komme til å elske mange, jeg også. Hvis jeg ikke allerede gjør det, hva vet jeg." (s. 10)
Hovedpersonen (som vi aldri får vite navnet på?) har et minne som gnager på samvittigheten. En gang på et loft viste hun bestemoren en bunke med kjærlighetsbrev, og bestemoren døde. Hun leser kjærlighetsbrevene etterpå, passer på dem, og de påvirker tankene hennes om mormoren, men også om kjærligheten. Kan en elske flere? Og når er en egentlig forelsket? Når en har sex på en fest? Når en reiser med en gutt helt til Island?

Ekspert på å rødme av Katarina von Bredow. Livet blir snudd opp ned for hovedpersonen når moren tar henne med seg til en ny kjæreste som (selvfølgelig?) har en utrolig kjekk sønn, Jerker. Disse fire skal lære å leve sammen på en hestefarm. Ikke så lett når Natalie og moren blir møtt med ferdig oppussede og møblerte rom, en mann helt besatt av system og orden og en gutt som er opptatt av helt andre ting. Maken til overlegen og hensynsløs dust skal en lete lenge etter. Men nå ødelegger jeg spenninga for de som enda ikke har lest boka...
I tillegg er Bredows bok ei historie om hvordan jenter kan være mot hverandre. Natalie får problemer når mobbeofferet "Lille My" legger sin elsk på henne; selv vil hun være med de kule jentene - spesielt mystiske Ira, som skjærer seg selv i armene. Ikke så lett. Jeg likte denne boka best av de tre, ingen tvil.

fredag 24. oktober 2008

Bibbloteke ær fett, ass!

Musikk i mine ører
etter en lang dag på jobben.

torsdag 23. oktober 2008

Mare

Hvordan er nå den nye serien Mare av Ruben Eliassen? Hva kan jeg si om den?
Den er unik, oppfinnssom, spennende. Har lest de tre første bøkene Circus, Nøkkelen og Apokalypsen. Hadde fra før kikket i den første uten å kjenne meg fristet til å lese videre.
Men så fant jeg altså fram alle tre og bestemte meg for å lese dem helt ut. Og det var bra!

Unggutten Mare plukkes opp av et omreisende sirkus etter å ha ligget livløs i ei elv. Han har hukommelsestap, men drømmene hans er preget av mardrømmer (nettopp!) om sølvdrager, blod, korridorer og dører. Den skjeggete kvinnen Esmeralda sier til ham at han kommer til å finne en nøkkel som kan hjelpe ham ut av marerittene. Det haster, for sirkusdirektøren har skumle planer.
Ellers møter vi verdens sterkeste mann Alf, de av og til siamesiske tvillingene Rom og Rem, vampyren Vlad, kirkeheksen (!) Manoohera og de ekle SKATTEMONSTRENE Holt og Bjur (har du ikke betalt skatten din, Ruben?:))
Det mest originale er det at forfatteren selv, Ruben, dukker opp og snakker med hovedpersonen Mare i byen Trondhjem.
Og så er det noen flotte tegninger Olve Askim har lagd.

Jeg tenker litt på Sandman av Neil Gaiman. Kan Eliassen ha fått inspirasjon derfra? Kjenner ikke tegneserien veldig godt, men er ikke hovedpersonen Sandman en slags drømmefyrste som styrer andres drømmer? Og det mørke, litt absurde er der også.

Skyt meg hvis jeg tar feil. Bare ikke hjemsøk drømmene mine.

Forresten, denne nye serien har ingen ting til felles med Phenomena, bortsett ifra en viss tilknytning til Trondhjem og Nidarosdomen, mørkets hjerte...

tirsdag 21. oktober 2008

Å nei å nei

Bok fem i Septimus Heap-serien kommer ikke før neste september. På engelsk! Katastrofe!
Jeg begynner å bli glad i disse figurene, faktisk.

Nå er siste boka - Toktet - ferdiglest. Her er det to tokt på programmet: 1) redde Nicko og Snorre, som er strandet i tiden, og 2) (fordi Septimus dessverre får toktsteinen)følge skjebnen ut på en farefull reise som ingen lærling til nå har kommet tilbake fra.
Når Sam (Septimus' bror) åpner døra til et snøhvitt, ugjestmildt landskap, får jeg assosiasjoner til Tidshjulet. Selve tidsreisen kan også minne litt om den siste Artemis Fowl-boka og om døråpner-scenen i magidepartementet i Harry Potter og Føniksordenen. Likevel er det mye unikt og fantasifullt hos Sage.

For de som lurte på det: jo, Simon kommer tilbake. Som en angrende synder, bare opptatt av å få sin kjære søkeball Sniff tilbake. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg har problemer med dette plutselige omslaget?:)

Jeg har også lest bok nummer to i Tegnets forsvarere - Pakten. Denne serien er en mer klassisk fantasy (eller eventyr), uten sprø innfall og magiske duppeditter. Baksideteksten sier sitt: "Pakten er en storslagen skildring av to familier, deres dyrekjøpte forsakelser for å skape fred, og om kjærlighet på tvers av landegrensene." Dette er alvor. Bøkene til Kapelrud kan sammenlignes med Ringenes Herre (men ikke så storslagen), I Otorienes tid (men ikke så japansk) eller Horngud-serien til Bull-Hansen. Kanskje mest den siste. Enkel, men fengslende. Men i denne boka var det vanskelig å skjønne hva rammefortellingen om Louis MacKenzie hadde å gjøre med Alfabeta-Nia.

onsdag 15. oktober 2008

Mer Septimus

Har nå blitt ferdig med bok 3 i Septimus Heap-serien av Angie Sage: Alkymi. Fremdeles spennende. Lenge siden jeg leste bok 1 og 2, så det var litt vanskelig å huske detaljer som hvordan Septimus traff dragen Flambert, hva en tråkletass (unnskyld! tustetass) har å gjøre i en slik fortelling og hvordan og hvorfor Simon ville drepe sin egen (halv)søster Jenna. Likevel kunne jeg nyte boka.

Den unge Septimus forsvinner inn i et speil og en tidsport og havner hos en alkymist som han beundrer, men som fange 500 år tilbake i tid. Han lager miksturer og deltar i boktrykking og sådant. Dermed må prinsesse Jenna ut og redde ham.

Jenna får hjelp av den før nevnte dragen Flambert (som ustanselig tenker på mat og bare motvillig spyr ild), den sky, men trofaste "jervegutten", halvbroren Nicko (som har klaustrofobi, men ellers kan brukes til mye) og den åndeskuende handelsjenta Snorre Snorresson (faren, som nå er et gjenferd, var sikker på å få en gutt).
Men den største fienden er slett ikke alkymisten Marcellus, men moren hans, den forferdelige barnedreperen og levende andunge-eteren Edelille. Hun var dronning for fem hundre år siden og har aldri villet gi kronen fra seg. Og mens hun lever et halv-liv jakter hun på alle mulige arvinger... for eksempel Jenna.

Veldig fantasifullt, veldig spennende.

Nå er jeg i gang med bok 4: Toktet. Her blir det mer om forræderen Simon, som rystet meg sånn i andre (?) bok. Akkurat som Miras bror i Demonene hvisker glemmer han slektsbånd for det høyere godet og hevnlyst. Grusomt.

Jeg ser at jeg ikke har skrevet noe om bok 2. Fy meg.

onsdag 8. oktober 2008

Sååååå kjedelig...

I dag har jeg fått to tankevekkere. Triste sådan.

En kjenning av meg, ei jente i tiende klasse, leverte ei ungdomsbok i skranken. Jeg spurte med et lurt smil om munnen: likte du den? Og jeg ble dessverre ikke overrasket da hun svarte negativt. For hun er kresen. Er det ikke spennende med en gang, så lukker hun boka.

Andre tankevekker kom da jeg leste denne reportasjen. Her har et femtenårig dommerpanel dømt et utvalg bøker nord og ned:
Oppfinnelsen av Hugo Cabret av Brian Selznic
Svenne av Per Nilson
Det mangler en terning av Johanna Thydell
Et hull i sjelen av Kjetil Johnsen
Linas kveldsbok av Emma Hamberg

Sitat: "– Kjedelig, så tragisk at det blir morsomt, som å se en dårlig film du har sett før, grusom, den dårligste boka jeg har lest, enda dårligere, helt uinteressant, en patetisk fjortisbok, var merkelapper som ble hengt på de forskjellige bøkene."

Jeg spør meg selv: hva slags inntrykk hadde dommerpanelet av bøkene fra før? Og hvilket forhold har de egentlig til bøker? Håper at det er et generelt sett positivt forhold. For ellers er det tragisk at nettopp disse ungdommene skal påvirke medtenåringers forhold til litteratur. For det er ikke overveiende godt fra før. Bøker er jo så kjedelige....

Samtidig tenker jeg med gru på voksne skolebibliotekarer som helst ikke vil ta Rasmus Lie ut av hyllene på skolebiblioteket.

Flytting og fantasy

Jeg har altså flyttet. Så mange kilometrene er det ikke, men det innebærer at jeg for tida ikke har verken telefon eller tilgang til internett (eller tv, for den sakens skyld) hjemme. Dermed blir det veldig tilfeldig blogging (og faktisk også lesing) framover.
Eli, håper du ikke stryker meg av lista. Innerst inne tror jeg du er en snill sjel.

Forresten er jeg veldig spent på i morgen, da skal jeg ha bestemt meg for to eller helst tre fantasy-serier som vi skal ta for oss på en fantastisk bokkveld neste måned...
Mine alternativer er:
Alvetegnet av Sigbjørn Mostue (Gravbøygen våkner mm.)
Septimus Heap av Angie Sage
Historien om Mira av Josefine Ottesen
Redwall-legendene av Brian Jaques
Skrelling-serien av Terry Pratchett
Blekkhjerte-serien av Cornelia Funke

Jeg heller mot Septimus Heap, Historien om Mira og Skrelling-serien. Men vi får se. Burde nok hatt med den eneste nordmannen på lista! Selv om jeg ikke likte den siste boka nevneverdig.

lørdag 27. september 2008

Lite tå kort

I det siste har bunka med bøker jeg har lest og burde ha blogget om vokst og vokst. Så her kommer ei oppsummering fra lesehesten:

Barneregjeringen av Aleksander Melli. En slags robinsonade (i den moderne betydningen av ordet, jf Robinson-ekspedisjonen) der ei gruppe barn blir satt ut på ei øy og skal lære seg å drive politikk. Det blir snart klart at de har ulikt syn på ting, og partier dannes naturlig og ganske raskt - også på tvers av vennskap. De må lære å leve sammen noen dager i fred og fordragelighet. Med en fanatisk miljøaktivist, en innvandrerrapper, et par rosa jentejenter og en kronisk provokatør i gruppa blir dette helt umulig. Ting utarter seg til de grader - med tortur og absurde herskerteknikker. Jeg leste ikke slutten. Men jeg tenkte underveis: så utrolig bra skrevet, og for en artig idé! Så verdt å lese hvis du tåler ei litt sprø og tjukk bok!

The magic cottage av James Herbert. Pocketbok, perfekt å ta med seg på togtur. Dette er en grøsser. Et ungt kunstnerpar - hun illustratør og han musiker - flytter til et gammelt hus ute i skogen. Den gamle damen som eide huset har dødd under mystiske omstendigheter, og i testamentet sitt har hun lagt føringer for hvem som kan bo der. Midge og Mike føler at huset ønsker dem velkommen, og de blir godvenner med et rødt ekorn. Men på loftet henger flaggermusene, og noe mørkt lurer i veggene. En synergistsekt på den andre siden av skogen ser ut til å påvirke huset når de kommer nær det, og Midge blir også påvirket. Skummelt, altså.

Serien Legenden om Atlantis av Stephen Lawhead. Interessante bøker; fantasy med handling fra England. Men: helt FORFERDELIG oversettelse til norsk. Gjennomsnittlig fem kommafeil på hver side, og dårlig språk. Føler dessverre at det er noe som henger ved Hermon forlag.

Hulda Garborgs dagbok. Høres kanskje ikke så spennende ut, men hun var virkelig ei artig dame! Senere har mannen Arne blitt mest kjent, men hun var en stor kulturpersonlighet på begynnelsen av 1900-tallet - innen teater, folkedans og skrivekunst. Hun skriver så bra - humoristisk og intelligent og personlig. Og du vil ikke være i tvil om den godeste Arne var utrolig distre!

onsdag 24. september 2008

En barnesang, en barnesang...




logo
ER DU GOD I BARNESANGER??
Jeg hadde 16 av 20 riktige
Ta denne quizen på Start.no

mandag 15. september 2008

Kjære Simen!

Elleveåringen Simen har fått en liten plass i hjertet mitt. Det er snakk om Simen Brin, en helt vanlig gutt med tre søstre og et talent for fotball. Pluss mange spørsmål som det er litt flaut å spørre om. For eksempel hvordan en får barn. Hva som skjer med kroppen. Og hva "utroskap" og "skilsmisse" er. Og hva en skal gjøre når storesøster lager fest uten å si det til mamma og pappa.

Heldigvis har Simen foreldre som tør å snakke med ham om sånne vanskelige spørsmål. De tar ham alvorlig samtidig som de forklarer ting helt uanstrengt og naturlig.

Boka om Simen (som du finner her) er ei barnebok, vil jeg si, selv om den også er fin for voksne som trenger råd om hvordan en skal snakke om ordet som begynner på P.

Forfatteren Kjetil Siem er faktisk også med i boka!

lørdag 13. september 2008

De Fire og Han Som Gjør Galt Verre ruler!

Endelig. Etter tre års irritert venting og laaaang venteliste på biblioteket kommer siste del av Hans Fredrik Follestads sprø trilogi De Fire og Han Som Gjør Galt Verre. Jeg tok sjansen på å glemme ventelista og raske med meg vårt første eksemplar hjem. Så leste jeg (før og etter Gullrekkene på TV2 og NRK, må vite).

Det hadde gått såpass lang tid siden jeg leste bok 1 og 2 at det var en del løse tråder. Så neste gang (når ventelista er slutt om et par år) skal jeg lese hele trilogien.

Uansett. Dette er spennende og morsomt. Blå ildkuler flyr veggimellom, forferdelige monstre lusker i gangene, strømførende fallemmer lurer - kort sagt, aldri et kjedelig sekund. Imens planlegger disiplene av verstingen Lord Kor hans komme i Himmeltempelet. Det er her heltene våre - skilt av diverse ulykker og tilfeldigheter - møtes igjen til den Endelige Kampen mot Mørket.

Når det gjelder humoren: jeg legger merke til at de som virkelig dummer seg ut og setter andres liv i fare, er menn. Menn med et oppblåst ego ELLER lite tankevirksomhet. Vaskebjørnen Pepper Bifh og skilpadden Jesper Schtadig er eksempler på det første, politibetjenten Jenson og dataeksperten Johhny Sabel det andre.
Nå kan du si at det er veldig få damer i boka, og den slueste er en forkledt mann, men likevel:)

Alle mulige slags personligheter med sine evner og særegenheter gjør Follestads trilogi perfekt! Ikke så rart at den har fått tusenvis av tilhengere i Norge. Jeg må vel innrømme at jeg er en av dem.

lørdag 30. august 2008

Tiden går...

Det gjør den iallfall for Bella Swan. Dessverre. For hun er hodestups forelsket i en vampyr, og nå har hun trådt over en grense: hun er atten, ett år eldre enn han noen gang kommer til å bli...
Boka heter Under en ny måne og er skrevet av Stephenie Meyer. En GOD, skikkelig pageturner! Nesten Harry Potter and the Deathly Hallows-spennende (den siste boka i HP-serien, for de som ikke visste det.)
Under en ny måne er bok nummer to. I den første møtte Bella den farlige, men overnaturlig vakre vampyren Edward, og de ble et par. Et sterkt, men langt fra uproblematisk forhold! Nå (SPOILER SPOILER SPOILER!) forsvinner han, og i fortvilelsen snur Bella seg mot den blide og varme sekstenåringen Jacob Black, som bor i et indianerreservat med levende myter om "de kalde" (akkurat: vampyrene!). Hun prøver å bli kvitt marerittene og fylle det store, tomme hullet i hjertet. Og hun merker at når hun gjør ekstreme og farlige ting, kommer Edwards stemme til henne for å advare henne. Dermed oppsøker hun slike situasjoner bare for å ha litt av ham hos seg. FARLIG.

Ei god bok skal ha både ytre spenning (noe skjer med personene) og følelsesmessig spenning (noe skjer inni og mellom personene). Det må virke naturlig og realistisk, uansett hvor mange blodsugere og varulver som dukker opp! Det syns jeg Meyer greier å få til.

Forresten: tenkte jeg skulle vise dere traileren (teaser trailer) til film nummer en. Var ikke helt fornøyd med valget av Edward - kjekk er han nok, men ikke vakker, denne Cedric Diggory - men, men. Forfatteren er visst fornøyd.



Enjoy!

søndag 24. august 2008

Å reise

Reis til et ukjent land
- møt nye venner
Vær der,
nyt de nye luktene,
lukk øynene og føl
Opplev eventyr.

Magien er der
helt til du sier "det er ikke mulig!"
Da forsvinner
leketøysbutikken
og Robinsons øy.

Så vær forsiktig
- men husk også
at du alltid må hjem igjen,
hvor trist det enn måtte være.

Ta magien med deg inn i hverdagen.


smf -09

fredag 22. august 2008



Henta fra: Unshelved

På bibliotekarutdanninga lærte vi om referanseintervjuet. Veldig viktig. Takk for en perfekt demonstrasjon, Dewey.

søndag 17. august 2008

Uuuhahahaha

Grøss har jeg ikke lest for mye av. Ser ikke på grøsserfilmer heller; jeg blir for redd. Tror ikke jeg har tapt så mye på det heller.

Men jeg liker det litt eventyrlige. Og jeg ville utfordre mine egne redsler. Så jeg tok fatt på et par skikkelige gysere!

Først Blod av Ulf Tannberg (funnet på kasseringshylla, forresten). Fortelleren er en vampyr med sans for unge ofre. Han ble selv lokket av Auguste, en eldgammel blodsuger, inn i et merkelig hus. Og så var det igrunnen gjort. Herman har startproblemer i sin nye tilværelse; han strever med rester av menneskelige følelser i møte med ofrene. Naturlig nok ser han på seg selv som overlegen (det skulle bare mangle), men livene deres interesserer ham på et vis.
Boka fikk meg til å tenke litt på klassiske skumle fortellinger (Frankenstein, Dracula). Det er ikke så mye blod og gørr, selv om tittelen sier noe annet. Det skumle er egentlig den følelsesløse beskrivelsen av Hermans og de andre vampyrenes skjødesløse forhold til sine ofre.
Ulf Tannberg skal være et pseudonym for en etablert skjønnlitterær forfatter. Jeg lurer på hvem det kan være?

Håndtering av udøde av John Ajvide Lindqvist. Denne var faktisk eklere. For her våkner de døde opp og går rundt som robotlignende, sjelløse zombier. En av dem er Eva, en ung kvinne som nettopp har omkommet i en ulykke og etterlatt seg mann og barn. En annen er den lille gutten Elias, som har rukket å ligge i graven i et par måneder og ser ut og lukter deretter. (Er det nødvendig med så nitide beskrivelser av råtne armer, oppblåste tarmer og hvite øyne?)
Samfunnet vet ikke hva de skal gjøre med disse udøde som våkner opp i hundretalls. Akutten? Asylet? Eller en egen koloni? Og hva er etisk riktig - drepe dem (hvis en klarer det) eller gjøre "livet" så behagelig som mulig?
Midt i alt det ekle var det faktisk noen fine partier. De bare sugde jeg til meg. Og håpet på at det ikke fulgte med noen bittesmå, hvite larver.

Neste: Rasputins hevn av Guy Didelez. Mer avdempet grøss for de yngre leserne. I den første boka om den onde buktalerdukka Rasputin (som jeg leste for et par år siden) klarte fire nederlandske venner - Bram, Bert, Peter og Sofie - å kaste dukka i elva. Men det betydde ikke at den var ødelagt. Neida, den dukker opp hos deres nye vennskapsklasse i Belgia. En av guttene der er tydelig merket av Rasputins mørke ondskap. Hva skal de gjøre? Vel, de tar ham med seg tilbake, for å gjøre det av med ham for godt. Ikke så enkelt, det, faktisk. For Rasputin har sin egen vilje.
Ikke så veldig nyskapende egentlig - men grei, og veldig spennende til tider.

Så til slutt: Tunneler av Rod Gordon. Denne skulle være veldig bra, hadde jeg lest. Og den var ganske bra. Men jeg opplevde noe merkelig: det fantastiske innslaget (en underjordisk verden med tunneler og store, skumle byer) gjorde at jeg kjedet meg. Jeg ville helst hoppe over det og inn i vår verden igjen.
Handlingen? Å ja.

14 år gamle Will opplever at faren blir sporløst borte etter omfattende gravearbeid i gamle tunneler. Han og kameraten Chester graver seg inn i en av dem og går milevis nedover i jorda, der de blir fanget og forhørt på grusomme måter. Will slippes fri og får en stor overraskelse: "Kolonien" var faktisk var fødestedet hans, men han ble tatt med til Overjorden som liten. Nå får han en ny bror, Colin. Men Chester er igjen i fengselet. Han må befris for enhver pris.
Jeg kom til å tenke på Rumo, eller kanskje helst The City of Dreaming Books. Jeg begynner nesten å bli mørkeredd. Kommer til å holde meg unna tunneler så langt det er mulig!

Fenomenet

En skikkelig ungdomsroman! Jeg har lest noen av dem i det siste, og det slår meg at jeg i grunnen liker amerikanske bøker. Er det det at en overvekt av oversatte bøker kommer nettopp fra USA eller England? Er det det at kulturen er kjent, likevel litt eksotisk, gjennom diverse tv-serier og filmer? Eller er de rett og slett godt skrevet?
Jeg likte iallfall Fenomenet av David Klass.

Plottet er lagt på forhånd. En atletisk og kjekk ung skolefotballspiller, Joe Brickman, strever med å få laget sitt opp og fram. Ikke så lett, siden de er veldig gode i forsvar, men ubrukelige i angrep. Fra soveromsvinduet kan Joe se nabojenta Kristine. De har alltid vært venner, men det har aldri blitt noe mer. Det angrer Joe intenst på når et brasiliansk fotballgeni, populært kalt Fenomenet, begynner på skolen. Han tar raskt over Kristine, og hva med laget? Plutselig er de usårbare med sin nye spiss. En spiss som dessverre legger seg ut med en beryktet guttegjeng, og de andre må ta støyten. Blant andre Joe.

Selv om ingen ting overrasket meg, syntes jeg altså at boka var god. A joyable read.

torsdag 14. august 2008

tirsdag 5. august 2008

Ei god bok til

Så var det Skogen av Tana French.
(Her må jeg prøve å holde pennen i tømme og ikke røpe for mye av handlinga. For en thriller av dette formatet legger opp til at du skal bli overrasket og intenst spent. Og det ble jeg!)

Handlinga i korte trekk: en irsk 32-åring, oppvokst i en småby utenfor Dublin, får en helt spesiell sak i hendene sammen med sin makker Cassie. De skal etterforske et barnemord i Robs småby. Som tolvåring overlevde han selv et mystisk overfall der bestevennene hans forsvant i den store skogen.

Rob/Adam går inn i oppdraget med åpne øyne. Men etter hvert angrer han bittert.

Skogen er en psykologisk thriller. I tillegg til den vanlige krimgåten - som var spennende i seg selv - fikk jeg noe mye bedre: et intenst portrett av en mann som kjemper mot uhyrer i og utenfor seg selv.
(Uff, det hørtes forferdelig anmelderaktig ut!)

I alle fall: beste boka på lenge!