fredag 28. september 2007

Jippi for Septimus Heap

Jeg var usikker på om serien om Septimus Heap av Angie Sage kunne måle seg med Harry Potter-bøkene. Om de i det hele tatt kunne sammenlignes.
Jeg har nettopp lest "Magi", den første boka. Det var veldig spennende, og også med litt humor!

Det er lite her som en forbinder med Harry Potter - ingen trollmannsskole, ingen rumpeldunk, ikke noen uvitende umagisk verden som ligner på vår. Ingen sjokoladefrosker eller føniksfugl. Ingen flyvende sopelimer og desperanter. Så det detaljerte, gjennomført humoristiske trollmannsuniverset er borte.

Men vi får høre om usynlighetsmagi, et eldgammelt egyptisk drageskip, tustetasser og en hamskiftende katt. Og vennskapet mellom prinsessen Jenna, fosterbroren Nicko, Gutt 514, magikerspøkelset Alfred og heksen Martha er veldig bra beskrevet. De må alle rømme fra en ond trollmann (som nok er litt dummere og mer klossete enn den godeste Voldemort).

Jeg har lest ei bok som kanskje enda mer minner meg om Septimus Heap-fortellinga: "Urchin av de dansende stjerner". Her er det et lite ekorn som har en ukjent bakgrunn og som kjemper mot onde intriger i et slott. - Heksen Martha kan ligne litt på Nynaeve i Tidshjulet-serien.
Ei fantasybok vil vel alltid bli inspirert av andre fantasybøker. Men jeg ble positivt overrasket; disse bøkene står på egne bein! Jeg kan godt tenke meg å kjøpe inn flere i serien.

Ingen kommentarer: