fredag 1. juni 2007

Epileptic

Uhyggen bare sniker seg inn når jeg åpner tegneserieromanen av David B som nettopp er utgitt på norsk. En mildt sagt tjukk mann med måne og et døsig blikk prøver å få fram noen ord til broren sin. Han har visst glemt protesen sin (tannprotesen?).
Hm. Tittelen er "Epileptisk". Det begynner å demre for meg, og jeg leser videre.
Ja, faktisk: det er den tjukke mannen som er epileptiker. Han har blitt tjukk og døsig av medisinene, og har fått måne av alle fallene i løpet av årene. "David B" ser tilbake på oppveksten med broren sin.

Jeg har epilepsi. Altså burde jeg være overvektig, døsig og hårløs. Men det er jeg ikke. Jeg er ei helt vanlig jente som ingen kan se det på.

Selvfølgelig fins det grader av sjukdommen, og det er mange som har virkelig store anfall. Noen får ikke hjelp av medisiner. Det er disse folk flest tenker på når de hører ordet "epilepsi".

Det var ikke gøy å få diagnosen. Enda verre er det å lese ei bok som "Epileptisk", og vite at mange folkebibliotek i Norge har fått den gratis.

Jeg får lyst til å gjemme den vekk, selv om vi i prinsippet er imot sensur, og selv om boka har blitt prist opp og ned i mente.

Vi får se hva jeg gjør.

Ingen kommentarer: